Noen muslimer går regelmessig i moskeen og får tidvis med seg en fredagspreken, mens andre sjelden eller aldri oppsøker moskeen eller religiøse ledere, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Brookings Institution
Muslimer er en mangefasettert religiøs gruppe med ulik politisk og sosial profil. Det burde Støre vite, skriver Qasim Ali i dette innlegget.
Qasim Ali
Latest posts by Qasim Ali (see all)

Alle mennesker – uavhengig av tro, hudfarge, sosial bakgrunn og partitilknytning – bør ta til motmæle mot hat, sjikane, vold og trusler. Ingen mennesker, uavhengig av hvem de er tiltrukket av, bør behandles på nedverdigende og urettferdig vis. Det muslimer reagerer på når det gjelder statsminister Jonas Gahr Støres minnetale for den 22. juli, er ikke den biten. Det er valget av tidspunkt for å be det muslimske trossamfunn ta et oppgjør med ekstremisme som opprører.

Støre burde tatt til motmæle 

22. juli er en smertefull dag for muslimer. Dagen er en påminnelse om at sterke krefter i Norge ikke ønsker oss her. I tittelen på manifestet til Breivik står det «2083». Det er fordi han ønsker at kampen for å rense Norge for muslimer skal være fullført i 2083. Terroren den 22. juli 2011 markerte startskuddet for denne kampen, og utviklingen går i feil retning: Breiviks muslimfiendtlige holdninger brer om seg og har fått økt tilslutning etter 2011. 

SIAN har endog straffefritt tatt til orde for å slippe Breivik fri for å fullføre der han slapp. SIAN er en hatgruppe som er åpne om at målet er å fjerne muslimer fra Norge. Med politibeskyttelse holder de sjikanerende markeringer rundt omkring i Norge, og mange opinionsdannere forsvarer deres rett til slike markeringer. Det hadde vært fint om Støre i det minste hadde anerkjent omfanget av muslimfiendtligheten, og tatt til motmæle mot devalueringen av vårt menneskeverd i sin tale.

Skjevt inntrykk

Flere muslimske organisasjoner støtter opp om kampen mot homofiendtlighet og tar det ansvaret de klarer. Nå ble imidlertid medieoverskriftene i forbindelse med 22. juli «Støre ber muslimer ta et oppgjør med ekstreme holdninger» – og det er dét budskapet folk sitter igjen med. Implisitt frikjennes andre grupper for ansvar.

Videre reagerer mange på at Støre selektivt kun retter pekefingeren mot ett trossamfunn. Han har ikke fremført tilsvarende oppfordringer om å ta avstand fra ekstremisme til noen annen religiøs gruppe enn muslimer. Dette skaper et skjevt og falskt inntrykk av at problematiske holdninger er forbeholdt mennesker med islamsk tro. 

Støres ansvar

Dessuten er det ulogisk å sammenligne oppfordringen til høyresiden i fjor med oppfordringen til muslimer i år. Det er som å sammenligne to matprodukter som ikke engang tilhører samme varekategori, f.eks. en fruktsalat og en grønnsaksjuice. 

22. juli er en smertefull dag for muslimer. Dagen er en påminnelse om at sterke krefter i Norge ikke ønsker oss her.

Muslimer er en mangefasettert religiøs gruppe med ulik politisk og sosial profil, ikke et mektig politisk parti som setter tonen for offentlig diskurs og politikk. Noen muslimer går regelmessig i moskeen og får tidvis med seg en fredagspreken, mens andre sjelden eller aldri oppsøker moskeen eller religiøse ledere.

Til slutt bør Støre oppmuntres til å praktisere det han preker. Støre ser ut til å mene at folk lytter mest til folk fra sin egen gruppe. I forlengelsen av det er det naturlig å anta at politiske ledere gjerne låner øre til andre maktpersoner. 

Støre bør bruke sin diskursive makt til å snakke ut mot hets, trusler og vold mot minoriteter i samtaler med menneskerettsfiendtlige makthavere i andre land. Da Støre møtte Indias president, hinduekstremisten Narendra Modi, i mai, tok han verken opp eller kritiserte den statsstøttede forfølgelsen og volden mot landets muslimske og kristne minoritet. Dette til tross for at eksperter advarer om et forestående folkemord mot muslimer i India. 

Forrige uke kom nyheten om at statsministeren i Ungarn, den autoritære nasjonalisten Viktor Orban, i kjent rasistisk stil, protesterer mot raseblanding og søker et raserent Europa. Jeg imøteser at Støre tar til motmæle overfor sine kollegaers ekstremisme.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER