Foto: Partiet Nyans
Kommentator i Utrop
Debattklimaet rundt innvandring og integrering i Sverige er svært polariserende. Dette klimaet har passet bra for det høyrepopulistiske partiet, Sverigedemokratene. Deres inntreden og vekst i Riksdagen har også gjort det svenske politiske systemet polarisert og kaotisk. Ingen av blokkene har flertall og det påvirker også styringsdyktigheten.
Segregerende retorikk og politikk
Som om det ikke var ille nok fra før, har et nytt innvandringsparti dukket opp. Partiet heter ‘Nyans’ og skal mobilisere innvandrere fra utenforskapsområder. Etter sigende skal de spesielt prøve å appellere til «sofavelgere» og de som stemmer på Det sosialdemokratiske partiet.
Jeg har gått gjennom programmet deres og sett på uttalelsene de har hatt i media. Først og fremst er partiets navn «Nyans» svært lite treffende. «Segregasjonspartiet» ville vært mer treffende. Og det av to grunner: For det første fordi å mobilisere velgere på etnisk grunnlag er i seg selv segregerende. For det andre fordi de har en segregerende retorikk og politikk.
Grupperettigheter og beskyttelse fra staten
I 2007 så vi også et forsøk på å danne et innvandringsparti i Norge, i forbindelse med kommunestyrevalget 2007. De fikk kun 329 stemmer i Oslo. Den nå avdøde Frank Aarebrot, som var professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, var skeptisk til et slikt parti:
«Jeg kan ikke si at jeg ønsker det nye Innvandrerpartiet velkommen. Å få en polarisering av etnisitet vil skape større avstand mellom innvandrere og nordmenn», sa han til Nettavisen.
Det er jeg helt enig i. Partier på etnisk grunnlag kan skape større identitetsskiller, og det er ikke det vi trenger nå. Men det er nettopp det, som det svenske partiet Nyans tilbyr. De går til valg på å gjøre «muslimer» og dem de kaller for «afrosvensker» til nasjonale minoriteter i Den svenske grunnloven – på lik linje med samer. Disse gruppene skal med andre ord ikke bare anerkjennes som distinkte minoritetsgrupper i grunnloven, men de skal også ha grupperettigheter og en spesiell beskyttelse fra staten. De vil gjøre både «islamofobi» og «afrofobi» straffbart. Disse to begrepene skal også inn i skolepensum slik at alle lærer hvor grensene går når man snakker om islam eller Afrika.
Offerretorikk
Klimaet for å diskutere integreringsutfordringer i Sverige er allerede vanskelig og blir ikke akkurat lettere med slike tiltak. Dessuten har verken muslimer eller «afrosvensker» bedt om å bli anerkjente som nasjonale minoriteter. Jeg har til gode å høre noen si at «jeg kommer fra Afrika». Personer identifiserer seg med sin nasjonale bakgrunn uavhengig av religion eller kontinent. Man kan ikke uten videre samle ulike innvandrergrupper med ulik religiøs bakgrunn og morsmål i to avgrensede identitetskategorier med offisiell status.
Jeg velger også å tro at de færreste av innvandrere kjenner seg igjen i den konfliktskapende offerretorikken som partiet Nyans bruker, for eksempel når partiet fremstiller disse to minoritetene som nærmest forfulgte av det svenske majoritetssamfunnet.
Hovedfokus på etnisk og religiøs identitet
Det er ingen tvil om at det finnes problemer med rasisme og diskriminering selv i et så sivilisert samfunn som det svenske, men man trenger ikke et eget minoritetsparti av den grunn. Det finnes en rekke organer og rettighetsgrupper som jobber med slike spesifikke spørsmål. Politiske partier bør derimot ha fokus på å tenke helhetlig på styringen av landet, og ikke fungere som smale interessegrupper i det sivile samfunnet.
Partier på etnisk grunnlag kan skape større identitetsskiller, og det er ikke det vi trenger nå.
Det finnes også lover og tiltak mot rasisme og diskriminering. Nyans etterlyser mer radikale tiltak i form av positiv diskriminering, slik at minoriteter blir «proporsjonelt representert» i offentlige organer, som i politiet og den svenske sikkerhetstjenesten, SAPO (tilsvarende PST). Med andre ord vil de institusjonalisere identitetspolitikken som nå preger debatten i Sverige. Etnisk og religiøs identitet virker å være altoverskyggende i Nyans program og retorikk.
Partiene har en jobb å gjøre
At et innvandringsparti kritiserer Sverigedemokratene er naturlig, men siden Nyans skal hente velgere fra Socialdemokraterna, så er mye av retorikken og motstanden rettet mot dem. De beskylder partiet for å ha sviktet minoritetene i landet. Sosialdemokratene, med statsminister Magdalena Andersson, i spissen har gjort arbeidet mot segregering og private skoler til noen av de viktigste sakene foran valget i høst. Partiet Nyans har det stikk motsatte standpunktet. De vil ha flere private muslimske skoler. Noe som vil forsterke segregeringen.
Det gjenstår å se hvor stor oppslutning Nyans får i valget til høsten, men én ting er jeg allerede sikker på. Innvandrings- og integreringsdebatten i Sverige blir neppe mer nyansert takket være inntoget av Nyans i det svenske politiske systemet.
I Norge har vi heldigvis et bedre debattklima. Etterspørselen etter et eget innvandringsparti eller muslimsk parti synes ikke å være stor. Men Norge blir stadig mer mangfoldig. Partiene har en jobb å gjøre for å inkludere minoritetene og forebygge segregering av det norske politiske systemet på etnisk eller religiøst grunnlag.
Det innebærer å forstå minoritetenes særskilte behov og bekymringer, rekruttere minoriteter i partistrukturer og viktigst av alt: få flere personer med minoritetsbakgrunn til å bruke stemmeretten sin.
Hvordan vi skal leve sammen med kulturelle og religiøse forskjeller er et felles anliggende. Og løses best gjennom dialog og når politikken utvikles på fellesarenaer, med et mangfold av identiteter. Det vil si i mangfoldige sivilsamfunnsorganisasjoner, i fagforeninger og i politiske partier. Å opprette etniske partier er ikke veien å gå.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
