Foto: Storycenter
Jeg støtter ikke angrepet på Rushdie eller fatwaen som ble utstedt mot han, og vi – alle muslimer inkludert – må fortsette å holde ledere og folk generelt ansvarlige når de truer retten til å ytre seg. Og vi må støtte religiøse friheter og inter- så vel som intrakulturell fred.
Ikke desto mindre: Måten dette emnet har blitt skrevet på av Mina Bai i hennes artikkel i Nettavisen den 14. august legger vekt på en svært forenklet, og etter min mening feil, forståelse av islam. Jeg tror heller ikke den britiske forfatteren av den omstridte boka Sataniske vers, Salman Rushdie, nylig angrepet og alvorlig såret under et foredrag, ville sagt seg enig i Bais vinkling.
Kunnskapsløshet rundt islamsk lovgivning
Bai skriver at en fatwa er «en tidløs og grenseløs invitasjon til terror». Dette er feil. Fatwa er kort sagt en kjennelse/ domsavigvelse, deklarert av en anerkjent religiøs autoritet, som direkte og/eller indirekte er knyttet til islamsk lov, Sharia. Sharia er for øvrig ikke ensbetydende med kun å hugge armer og ben av mennesker i tide og utide, slik enkelte tror.
Det er mange gråsoner i denne tematikken. Hva er en «anerkjent» religiøs autoritet? Hvem bestemmer hva islamsk lov er og ikke er? Hvem bestemmer hvordan den i det hele tatt skal tolkes? Svaret er at det ikke er noe fasitsvar. Religiøse autoriteter og muslimske lærde er selv uenige seg imellom, og veldig ofte anerkjenner de ikke hverandres fatwaer. Ja, dette er komplisert, og det er nettopp dette som er poenget mitt.
Det er på tide at ledere som fremmer slike drapstrusler stilles til ansvar
Vi skal selvfølgelig ikke uten videre akseptere at ledere i ulike land, som sitter på store mengder makt og ressurser, deklarerer at enkelte skal bli drept for å ytre seg, for det er selvfølgelig feil uansett hvordan man ser på det. Men, det er uheldig at den kompliserte prosessen som ligger bak en «fatwa» og bak islamsk lovgiving generelt, veldig ofte forenkles av personer som jeg vil mene ikke selv vet så mye om juridiske, islamske tradisjoner.
Bai forenkler
En slik forenklet fremstilling er med på å underbygge et velkjent narrativ som stempler islam, og med dette muslimer, som «forenklede» mennesker som ikke klarer å tenke komplekst eller selvstendig, og som en gruppe mennesker som holder seg til en tro som promoterer terror.
I islam har man det man omtaler som de fire store lovskolene: Hanafi, Shafi, Maliki og Hanbali. Selv om disse lovskolene har mye til felles og er enige om mye, har de også veldig ulike syn på en rekke ting. En av de sentrale områdene som skiller dem er nettopp deres tolkning av islamsk lov. Derfor blir det feil av Bai å fremme så forenklede definisjoner av hva en fatwa er eller bruke det hun fremstiller som et historisk bevis skrevet av muslimske lærde (som jeg selv dessverre ikke kjenner så godt til) for å underbygge at Profeten Muhammad selv ikke godtok kritikk.
Religiøse ledere må stilles til ansvar
Under min oppvekst og videre gjennom utdannelse har jeg både hørt og lest flere hadith-er (fortellinger om profeten Muhammads ord og handlinger som brukes som en av hovedkildene til å tolke både Koranen og islamsk lov) der Profeten skal ha praktisert tålmodighet og stillhet når folk har presentert han for hat. Uavhengig av om hatet var verbalt eller ved at han fysisk ble spyttet på. Har Islam en voldelig historie? Absolutt, akkurat som de fleste andre religioner. Betyr det at hele islam kan forbindes med vold? Nei. Like lite som dette er tilfellet i andre religioner.
Angrepet på Rushdie er ikke greit. Det er på tide at ledere som fremmer slike drapstrusler stilles til ansvar. La oss ikke gjøre disse lederne en tjeneste ved å forenkle begreper som «fatwa» og «sharia» bare for å få gjennomslag for egne poeng. Det gagner ingen.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
