Hei
Mannen min og jeg har tre barn i alderen to, fire og seks år. Nå har den eldste akkurat startet i førsteklasse. Jeg gleder meg til til denne nye fasen, noe det ser ut til at sønnen vår også gjør. Han snakker mye om alt han nå skal lære.
Problemet er min mann, som selv ble mobbet på skolen. Han sier at han gruer for dette, og han vil gjerne at vi skal la sønnen vår gå på en privatskole. Han sier at dette stresser han. Han får ikke sove, og han mener ganske bestemt at den aktuelle lokale skolen ikke er bra. Han blir sint hver gang dette kommer opp, og mener at jeg ikke forstår. Han sier at kun den beste skolen kan gi vårt barn den beste utdannelsen.
Jeg ser hvordan sønnen vår har gledet seg. Han har hadde venner i barnehagen som han gledet seg sammen med. Det låser seg helt når mannen min og jeg snakker om dette, og det ender som regel med en stor krangel. Hva skal vi gjøre? Hva er best for vårt barn?
Hilsen fersk skolemamma.
Kjære fersk skolemamma.
Ja, dette kan være en utfordrende tid for både barn og voksne. Å starte på skolen er en stor overgang fra barnehagehverdagen. Noen seksåringer er veldig klare, og kan nesten ikke vente. Andre har fortsatt mye av barnehagebarnet i seg, og er ikke klare for å sitte stille eller innordne seg skolens system. Heldigvis høres det ut som deres sønn tilhører den første gruppen. Han kan til og med sette ord på at han gleder seg til å lære. Han virker trygg og klar.
Så høres det ut som at far ikke har gledet seg like mye, og han har selv en vond skolehistorie. Det er ikke rart om det kommer opp mange vonde minner som skaper trøbbel for han. Det ville jo være vondt om sønnen hans skulle oppleve en lignende skolehverdag.
Snakk med barnets lærer
Vi snakker ofte med dere foreldre om denne frykten. Det handler om at dere må «sende barnet ut i verden», enten dere vil eller ei – noe som kan være ganske smertefullt for mange foreldre. Dere mister rett og slett litt av kontrollen. Sønnen deres kommer til å oppleve gode dager, men også dårlige dager. De må dere hjelpe han med å håndtere, og dette er en viktig del av livet. Vissheten om at vonde dager kommer, kan være ekstra vanskelig for mannen din, som blir redd for at sønnen skal få det like vondt som han hadde det.
Jeg vil råde dere til å snakke med lærer, helst nå tidlig i skoleåret. Lærere kjenner godt til denne problematikken. Det er flere foreldre (og barn) som gruer seg. Det at lærer er klar over dette kan gjøre han/henne mer oppmerksom på deres barn.
Fars frykt for mobbing kan smitte over på barnet
Dere som foreldre kan få tilbakemelding på hvordan det går. Det er alltid trygt og godt å ha god kontakt med skolen. Skolen i dag er opptatt av trygghet og trivsel (i større grad enn da mannen din gikk på skolen). De vet at barn lærer best om de har det bra og trives.
Det å sette ord på at dette er vanskelig for far, gir større mulighet for å snakke om det og skape trygghet rundt denne tiden. Det som ikke er så heldig, er om fars frykt for mobbing smitter over på barnet. Barnet deres høres ut som han stoler på at folk vil han vel. Det er veldig bra, og et godt utgangspunkt for sosial utvikling.
Det er også fint å snakke med helsesykepleier på skolen om dette. De kjenner dette temaet godt.
Dersom du og mannen din fortsatt synes dette temaet gjør det vanskelig mellom dere, er dere velkommen til familievernkontoret. Vi hjelper dere med å snakke sammen om krevende temaer.
Lykke til som foreldre til førsteklassing!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.