Foto: UOM
To nordmenn ble drept i hotellangrepet i Mogadishu i Somalia sent i august. Kommentarfelt på sosiale medier var fulle av rasistiske kommentarer om at dette ikke var nordmenn. Partileder i Demokratene, Geir Ugland Jakobsen, reagerte på pressens bruk av «nordmenn», og mente at ofrene ikke kan kalles nordmenn. I et innlegg på Facebook skrev Demokratene blant annet:
«Somaliere blir ikke nordmenn bare fordi de flytter til Norge og får utdelt norsk statsborgerskap i cornflakes pakker. Det finnes ikke fnugg av nordmann verken mentalt eller genetisk i somaliere».
Helge Lurås fulgte også opp med kronikken «Hva er en nordmann?» i sin nye nettavis, hvor han reagerer på at pressen omtalte ofrene som nordmenn. «Men hvorfor må norske medier på død og liv kalle dem nordmenn? Det fremstår som en mellomting mellom latterlig og absurd». «Å skrive at to nordmenn er drept i Somalia er simpelthen et misbruk av språket», skrev han.
Enkeltes behov for å utdefinere andre fra fellesskapet
Selv synes jeg det er merkelig at dette er en diskusjon og at vi burde ha kommet så langt at denne diskusjonen var unødvendig. Er du født her eller har norsk statsborgerskap, så er du norsk. Ferdig snakket.
Zerei Kbrom Mezngi ble for eksempel omtalt som nordmann da han nylig vant EM-sølv på 10 000 meter. Han kom som flyktning fra Eritrea i 2012 og ble i 2020 norsk statsborger. Jeg ser ikke noe galt i å omtale han som nordmann. I så fall bør det heller ikke være galt å omtale de som mistet livet i Somalia som nordmenn.
Det er jo i det hele tatt ganske typisk å omtale mennesker som en av «oss» når de har gjort noe positivt, men en av «de andre» når saken er negativt vinklet. Når Jakob er flink til å spille fotball eller lage hip hop-musikk, er han norsk nordmann fra Norge, men når Jakob har vært involvert i noe kriminelt, kommer han opprinnelig fra Somalia eller er «en gjerningsmann av utenlandsk opprinnelse.
Man kan også spørre seg hvorfor dette er en relevant diskusjon. Hva får man ut av det og hva er det man er så redd for? Hvor kommer behovet for å utdefinere noen fra et norsk fellesskap fra? Og hvorfor vil man det?
Når «norsk» betyr hvit hud
Ifølge Integreringsbarometeret mener hele 52 prosent at det er viktig at du er født her for å være norsk, mens 32 prosent mener det er viktig at du har norsk avstamming for å være norsk. Ganske urovekkende tall etter min mening.
Hvor kommer behovet for å utdefinere noen fra et norsk fellesskap fra?
Hvis vi lager så trange rammer for hva det vil si å være norsk at folk som er født her i landet ikke føler seg norske, så tenker jeg det er rammene for det norske som er hovedproblemet.
Man stiller ikke spørsmål ved om hvit person er norsk. De er norske fordi de er født her eller har norsk statsborgerskap. Uansett hva de gjør eller ikke gjør. Sånn skal det også være for alle andre nordmenn, selv om de har foreldre fra et annet land eller er født i et annet land. Uten at det skal stilles noe krav om spesifikke verdier til dem som er eksklusive for det norske.
Vi bør være på vakt når debatten utvikler seg dit at folk begynner å tro at «nordmann» er ensbetydende med hvit hud eller norsk avstamning. Norge har alltid vært i endring og Norge blir stadig mer mangfoldig. Da må vi som samfunn samtidig klare å utvikle oss og lage plass slik at alle som bor her føler seg inkludert.
Å være nordmann
Minner til slutt om den fine talen til Kong Harald, som til opplysning er barn av to innvandrere og hadde besteforeldre som ikke kunne snakke norsk:
«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria.
Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting».
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
