Foto: CBP
Det kan være en frustrerende prosess å få oppholdstillatelse i et annet land – det har jeg personlig fått erfare. Ingen fortalte meg at jeg brukte feil skjema og det førte flere ganger til store problemer hos ‘Canadian Immigration’. Det er ikke smågutter som jobber på flyplassen i Toronto, og det hjelper ikke å være hvit. Noen fikk tydeligvis stor tilfredsstillelse av å ha makt til å vise meg tommel opp eller ned. Hvor dette kom fra, er jeg usikker på.
Politiets etikk
Ett er sikkert: når dårlige holdninger får spre seg til de som sitter med makt i et samfunn, er vi på vei mot et farefullt sted.
Ahmed Fawad Ashraf, av norsk-pakistansk bakgrunn, skriver om en episode han hadde på norsk grensekontroll da han kom tilbake fra ferie i Italia. Kameraten av klassisk norsk utseende ble vinket forbi, mens han selv ble spurt noen generelle spørsmål, som hvor han hadde vært. Til slutt leverte politibetjenten passet tilbake og sa: «Ja ja. Norsk pass. Årna sæ for deg og».
Dette må være langt utafor politiets etiske retningslinjer, som blant annet lyder «jeg anerkjenner mangfold» og «jeg behandler alle likeverdig». Men han hadde vel ikke regnet med at noen turte å klage, og i alle fall ikke å få oppførselen diskutert i beste sendetid på NRK. Det kan vel heller ikke utelukkes at han faktisk ikke skjønte hvor rasistisk kommentaren var, men det gjør det ikke nødvendigvis noe bedre.
Mistenkeliggjøres og diskrimineres fortsatt
SSB gjennomførte i 2021, en omfattende undersøkelse av nordmenns holdninger til innvandrere, og det virker som om det går fremover, men resultatene er etter min mening fortsatt alarmerende. Det er, for eksempel, bare 43 prosent som er helt uenige i påstanden «Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». Merk ordet «flest», altså ikke på individnivå, noe som gjør det enda mer alvorlig. Da er det naivt å tro at slike holdninger ikke finnes også hos politiet. Dette kan kanskje forklare at norsk grensepoliti så åpenlyst diskriminerer synlige minoriteter.
Arbeidsgivere, alt fra eiere av småbedrifter til ledere i offentlig sektor, sitter også uten tvil med stor makt over folks liv.
En studie viser at søkere med pakistanske navn har 25% mindre sjanse for å bli innkalt til intervju. Det er også mange som opplever diskriminering når de er i jobb, og spesielt utsatt er de med landbakgrunn som har stor muslimsk befolkning, som Afghanistan, Pakistan, Iran og Irak.
Dårlige holdninger kan føre til maktmisbruk og diskriminering
Innvandrere ender også opp i stillinger der de ikke får brukt utdannelsen sin, ifølge Karrierestart. Arbeidsgivere bruker ofte at de er overkvalifisert som argument for ikke å ansette, og det har ført til at flere med minoritetsbakgrunn fjerner mastergrader fra CV-ene sine.
Plikter å arbeide mot diskriminering
Fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020, var det i offentlig sektor, en økning i sysselsetting på 5,4 prosent blant innvandrere, som er større enn i befolkningen ellers. Størst er veksten i gruppene fra Asia og Afrika.
Både stat og kommune har undertegnet avtaler om inkluderende arbeidsliv, som blant annet sier at om det er en eller flere kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn, skal minst en kalles inn til intervju. Dette tyder på at målrettet innsats gir resultater.
Alle arbeidsgivere av en viss størrelse, også i privat sektor, har for øvrig en lovfestet plikt til jobbe aktivt mot diskriminering.
Holdningsskapende arbeid mot maktmisbruk
Nesten halvparten av folket i Norge mener det går dårlig med integreringen, og det er faktisk bare 22 prosent som mener at det gå bra. Da er spørsmålet hvor mye dette skyldes dårlige holdninger til innvandrere, som at noen først er integrert når de har gitt opp egne kulturelle og religiøse tradisjoner og blitt som «oss». Eller om svikten ligger i politisk hold og at dette i seg selv gjør nordmenn negative. Mest trolig er det en kombinasjon.
Et vellykket integreringsprosjekt er nok uansett en utopi uten holdningsskapende arbeid, som bør skje på arenaer der det er mulig å påvirke mange mennesker, som universiteter, menigheter og i frivillige organisasjoner. Det bør begynne så tidlig som mulig; i ungdomspartier i politiutdannelsen, i barneidretten – til og med i barnehagen. Vi må stoppe rasistiske og diskriminerende holdninger før de sprer seg i alle samfunnslag og når de med makt. Hvis ikke, gir vi næring til systembasert rasisme.
Vi trenger innvandrerne
Det er ganske paradoksalt at mange nordmenn fortsatt har negative holdninger til innvandrere, når et fruktbarhetstall på 1,55 (2021), er langt fra bærekraftig. Norge AS er rett og slett et stort tapsprosjekt uten innvandring. Vi har også nå historisk lav arbeidsledighet, og ikke minst en befolkning som blir eldre. Vi trenger folk som kan jobbe og som er friske og produktive og som ikke sløser bort utdannelsen på irrelevante jobber. Vi har ikke noe valg. Innvandrere må ikke stigmatiseres av grensepoliti eller diskrimineres av arbeidsgivere.Vi trenger innvandrere i Norge – og de har all rett til å føle seg velkomne.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
