Erna Solberg valgte i sin tid å se gjennom fingrene med Narendra Modis politikk mot muslimer, skriver artikkelforfatteren.
Foto: narendramodi.in
Hindunasjonalister forfølger muslimer i India mens norske politikere lukker øynene, skriver Qasim Ali i dette innlegget. 
Qasim Ali
Latest posts by Qasim Ali (see all)

Norske myndigheter har latt være å fordømme indiske hindunasjonalister for deres menneskerettighetsbrudd. I stedet har myndighetene gått langt i å neglisjere, skjønnmale og bortforklare undertrykkelsen og den autoritære utviklingen. 

Utenriksministeren har ikke fått med seg realitetene

Siden det hindunasjonalistiske Bharatiya Janata Party (BJP) og statsminister Modi i 2014 fikk regjeringsmakt i India, har landet falt til 150. plass i den globale pressefrihetsrangeringen. Landet klassifiseres ikke lenger som «verdens største demokrati», men som et autokrati. 

Til sammenligning er Norge rangert som verdens mest demokratiske stat, en posisjon vi burde brukt til å ta til motmæle mot utviklingen i India. Fagre ord om at vi skal føre en utenrikspolitikk som fremmer demokrati og menneskerettigheter, faller på steingrunn i møte med virkeligheten: Da Støre møtte Modi i København sto ikke menneskerettigheter en gang på dagsordenen. 

I forbindelse med sitt India-besøk valgte Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt, å fremheve at «landet ønsker en regelstyrt verden», og på spørsmål i Stortingets spørretime om situasjonen i India svarer hun at India er et sekulært demokrati med et uavhengig rettsvesen. I stedet for å kritisere hindunasjonalistiske ledere for å nøre opp under vold mot muslimer, snakker utenriksministeren i generelle vendinger om tendenser til religiøs intoleranse. 

Det virker som om Huitfeldt ikke har fått med seg realitetene i dagens India: Kritikere av Modi og hindunasjonalistene – uavhengig av tro – blir arrestert, rettslig forfulgt eller drept, og de siste månedene har flere fått sine hus jevnet med jorden. Det er mange eksempler på at politi og domstoler beskytter overgriperne. Hindunasjonalister får lov til å paradere i gatene med lange sverd.

Huitfeldt mener Modis tale på Indias uavhengighetsdag er et tegn på at myndighetene forplikter seg til religionsfrihet. At myndighetene samme dag løslot sentrale hindunasjonalistiske draps- og voldtektsmenn som var delaktig i den anti-muslimske pogromen i Gujarat i 2002, nevnes ikke med ett ord. 

Hindunasjonalistisk terror også ignorert av Solberg-regjeringen

Unnfallenheten overfor autoritære hindunasjonalister er ikke unik for den sittende regjeringen. Under forrige Høyre-styrte regjering, var fokus på næringssamarbeid med India. Da en journalist spurte Solberg om Modi ikke var omstridt etter pogromen i Gujarat, hevdet hun anklagene manglet bevis og «blir brukt av politiske motstandere».

Det norske myndigheter har valgt å se fullstendig bort ifra, er at Modi er medlem av den paramilitære hindunasjonalistiske massebevegelsen Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS).  Regjeringspartiet BJP er dets partipolitiske organ. Lederskikkelser i RSS har åpent uttrykt fascinasjon for fascister som Hitler, og bevegelsen har som mål å skape en hindunasjon hvor muslimer ikke har noen plass. 

Mektige autoritære regimer forårsaker konflikt og gjør verden mer utrygg

Som den modige journalisten Rana Ayyub har dokumentert, forholdt Modi som delstatsminister i Gujarat seg passiv til hindunasjonalisters angrep på muslimer i Gujarat i 2002. Indisk høyesterett har valgt ikke å straffeforfølge Modi for dette. 

I mange år før han ble statsminister, ble Modi riktignok nektet innreise til USA og EU for sin rolle i den bestialske volden. Ved å påstå at anklagene mot Modi er politiserte, gikk derfor Solberg de mørke krefters ærend. Det samme gjør norske journalister som beskriver hindunasjonalistisk terror som «sekteriske sammenstøt» og «opptøyer».

På randen av anti-muslimsk folkemord

Tilslørende ord som «sammenstøt» ble vinteren 2020 brukt, da en hinduekstrem mobb angrep muslimer i Delhi. Minst 40 ble drept og hundrevis skadet. Mobben visste de hadde mektige støttespillere i ryggen: Kort tid før pogromen uttalte en regjeringsminister at indiske muslimer burde vært sendt til Pakistan, og en prominent politiker fra BJP oppildnet til vold med politiet som tilskuere. 

Støtten til anti-muslimsk vold fra høyeste hold ble også tydelig under en konferanse i 2021, der mange av landets ledende religiøse og politiske hindunasjonalister var samlet. Her ble det fra podiet fremsatt utilslørte voldsoppfordringer: «Vær klare for å drepe og gå i fengsel», og «Hvis 100 av oss er klare til å drepe to millioner av dem, så vinner vi og vi vil gjøre India om til en hindustat». 

I tillegg til å føre en anti-muslimsk hatretorikk som nører opp under vold, vedtar hindunasjonalistiske makthavere lover som diskriminerer muslimer. Lovverket impliserer blant annet at muslimer i Assam blir gjort hjemløse hvis de ikke kan dokumentere at de eller deres forfedre bodde i India før 1971. 

Situasjonen er nå blitt så ille at folkemordseksperten Gregory Stanton advarer om at India er på randen av et anti-muslimsk folkemord.  

Norge kan sette ned foten

Motviljen til å kritisere hindunasjonalistiske makthavere er ikke bare med på å renvaske en farlig ideologi, den tolkes som et grønt lys for å fortsette undertrykkelsen. Norge må ta et moralsk ansvar for å tale der andre tier. Maktkritiske indiske journalister og menneskerettighetsaktivister trenger internasjonal støtte. 

Det er grunn til å spørre om vi har lært noe av Russlands krig i Ukraina. Lærdommen burde nemlig være at det er i vår egeninteresse å stå opp for menneskerettigheter globalt. Mektige autoritære regimer forårsaker konflikt og gjør verden mer utrygg. Tyranner beholder makten gjennom å undertrykke, og vi må sette foten ned mens vi enda kan. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER