Foto: mom.com
Unge mennesker kobler seg gjerne av fra den tredimensjonale verdenen. De kan fjerne seg fra andre mennesker, og uttrykker oftere sine inntrykk og følelser gjennom sosiale medier. Vi må stadig tenke på nye tiltak for å ivareta unges psykiske helse.
Redde for å like andre
Sosial angst er en tilstand som vekker indre uro og frykt for å delta i sosiale sammenkomster. Noen opplever da ubehag ved å være sosial, i tillegg til redsel for å bli dømt negativt av andre. Prestasjonsangst er knyttet til sosial angst. Denne fører til lave prestasjoner, blant annet i klasserommet, især ved gruppearbeid, eller deltakelse i samarbeidsoppgaver.
Dessuten ønsker eleven eller individet mindre oppmerksomhet fra lærer, elever og andre. Den som opplever sosial angst kan også nekte å delta aktivt ved muntlige aktiviteter, så som høytlesning i klasserommet. Sosialt samvær er i det hele tatt en skremmende opplevelse for mennesker som har sosial angst, og slik møter de gjerne veggen i sammenhenger der sosialt samvær er forventet. Negative tanker overtar alle andre tanker, og de kan oppleve å bli redde for å like andre før de blir likt selv.
Næring til angst
Utvikling av sosial angst kan ha mange årsaker. Bruk av sosiale medier spiller trolig en rolle. Sosiale medier er et enormt nettverk som kan virke både negativt og positivt på vår sosiale helse. Unge holder seg oppdatert på nye trender, mote, spill og underholdning. Samtidig kan sosiale medier også bidra til å trekke brukerne inn i en slags uvirkelighet der de opplever et stadig voksende stress og forventninger. Forventninger som kanskje ikke er reelle, men som for unge oppleves enormt reelle og som er vanskelige å imøtekomme. Denne situasjonen gir næring til sosial angst.
Mindre angst for å ha angst
Også koronapandemien har forandret det digitale landskapet og måten vi forholder oss til dette på. Digital undervisning og hjemmekontor ble hverdagen for mange, og dette bidro for mange unge til et enda tettere forhold til sosiale medier. Tid hadde man jo nok av, og underholdning via sosiale medier, i en tid der man ellers følte seg ganske isolert, ble enda viktigere for mange, især unge. I fravær av fysiske møter, ble samtalene via sosiale medier enda viktigere, og mange unge beveget seg slik enda lengre vekk fra ideen om å være sosial andre steder enn via telefon og laptop.
En liten påminnelse til deg som ungdom: Husk at du ikke er en byrde.
Flere institusjoner griper inn med løsninger, for å forebygge sosial angst. Ifølge Norsk forening for kognitiv terapi kan behandlingen være å trene på å gi mindre oppmerksomhet til angsten: «Ved å trene på å akseptere at du blir urolig i en sosial situasjon, uten å kjempe for å skjule din uro for andre, vil du gradvis få mindre angst for angsten».
Du kan få hjelp
Målet er å ikke la andres tanker og deres kritiske blikk være til bry. Samtidig er det en fordel å få snakket ut om angsten, slik at man får hjelpen som trengs. Skolen har en viktig rolle i å anerkjenne at problemet eksisterer og at denne situasjonen rammer mange unge.
Skolen kan gripe inn tidligst mulig. Miljøarbeidere, sosiallærere og rådgivere er gode eksempler på mennesker som kan være til hjelp. For de som sliter med sosial angst kan det være ekstra vanskelig å ta kontakt med skolen. Her bør voksne ta et ansvar for å gjøre seg tilgjengelig og være åpen overfor unge som trenger ekstra tid på å etablere tillit.
En liten påminnelse til deg som ungdom: Husk at du ikke er en byrde. Det er mange der ute som er villige til å rekke ut en hånd og veilede deg videre. Til tross for angsten og dens fatale utfall, er det heldigvis muligheter for å få hjelp. Det er verken galt eller feil å søke hjelp. Å løpe fra problemet er heller ikke en løsning. Stå opp for deg selv og bekjemp din frykt. Da vil du se at nye dører åpner seg.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
