Foto: Sverigedemokraterna, SD.
- En svak «handlingsplan mot muslimfiendtlighet» - 16.12.2024
- Forsøker Martin å skape moralsk panikk gjennom misbruk av tall? - 07.10.2024
- Islamofobien som gir næring til folkemordet - 24.03.2024
Sverigedemokratene (SD) har villedet mange til å tro at det er en kausalsammenheng mellom islam og gjengkriminalitet. Å hevde at muslimsk tro kan forklare voldskriminalitet i Sverige, er imidlertid like ulogisk som å forklare skytevold i USA med kristendom.
Mer aksepterende overfor muslimfiendtlighet enn rasisme
Samfunnsdebattanten Bilan Osman skriver om det svenske valget at «20 procent av Sveriges befolkning röstar på en politik som aktivt vill rensa ut mig, min familj och det vi tror på». SD har under valgkampen manet til kamp mot islam, og forfektet at kun de som tilslutter seg svensk kultur er svenske. SDs retorikk ekskluderer muslimer fra det svenske fellesskapet.
Anti-muslimsk hat er ikke noe nytt i SD. Det har eksistert helt siden partiet ble grunnlagt av gamle nasjonalsosialister og hvit makt-aktivister i 1988. Islamofobien har imidlertid kommet mer i forgrunnen siden årtusenskiftet, fordi de politiske hovedstrømmene har vært mer aksepterende overfor muslimfiendtlighet enn rasisme, antisemittisme og homofobi.
Årsaksforklarer vold med utøvernes muslimske bakgrunn
Dette valgåret har høyrepartiene malt et bilde av et Sverige i kaos på grunn av gjengkriminalitet. SD har lagt skylden på innvandrere som gruppe og islam som religion. Til og med statsministeren har danset etter SDs noter ved å advare mot «Somalitowns» – et utspill som ikke er egnet til annet enn å skape negative følelser rettet mot somaliere. Det har vært mye snakk om mislykket integrering, men få har tatt opp at integrering er en toveisprosess som krever inkludering og toleranse fra storsamfunnet.
Sverige har unektelig et problem med gjengkriminalitet – og personer med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i disse miljøene. Det er like fullt verdt å minne om at de gjengkriminelle utgjør et numerisk lite antall og som regel er født og oppvokst i Sverige. Foreldrene deres er ofte fattige, men ikke kriminelle – hvilket avkrefter at narkotikakriminalitet skyldes etnisk opprinnelse.
En stor andel av de mye omtalte skyteepisodene i Sverige har funnet sted i Eskilstuna. Skytingen der knyttes til narkotikarelatert gjengkonflikt, og involverer omtrent 20 av byens totalt 107 000 innbyggere. Selv om disse tjue unge menneskenes atferd er på kollisjonskurs med islamsk lære – herunder forbudet mot å omsette og benytte narkotika – har altså SD sanket stemmer ved å årsaksforklare volden med ungdommens muslimske bakgrunn. Realiteten er at om ungdommen hadde vært praktiserende muslimer, hadde de vært å finne i moskeene snarere enn narkotika-handlende ute i gatene.
Det er med andre ord en uintelligent feilslutning å trekke en direkte kausalforbindelse mellom religion og gruppetilhørighet på den ene siden, og narkotikakriminalitet på den andre.
Dette valgåret har høyrepartiene malt et bilde av et Sverige i kaos på grunn av gjengkriminalitet
I kristne land som USA og El-Salvador skytes et høyt antall mennesker hver dag – inkludert i gjengrelatert narkotikakriminalitet – uten at man brennmerker kristne som gruppe av den grunn. I stedet forklares volden med narkotikakriminalitetens politiske økonomi, våpentilgang og sosialpsykologiske og økonomiske forhold. I vårt eget land topper Finnmark voldskriminalitetsstatistikken, uten at finnmarkinger som folkegruppe blir problemdefinert.
Mange høyreekstreme har forbindelser til nynazister
For å forstå hvorfor SD har vunnet frem med sin hatretorikk, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å se på hva som har vært fokus i valgkampen. En må også se hen til det som er blitt fortrengt fra dagsordenen: Det voksende inntekts- og formuegapet mellom arbeidere og kapitaleiere, problemene med konkurranseutsetting av velferdstjenester, økende skatteflukt og den eksistensielle klima- og miljøkrisen. Om SD og andre høyrepartier ønsker å stagge flyktningstrømmen til Sverige, bør de utfordres til å gjøre noe for å stanse den globale oppvarmingen og de humanitære katastrofene som tvinger millioner fra land i sør på flukt.
Også når det gjelder lov og ordensspørsmål, har fokuset vært selektivt og i SDs favør: Gjengkriminaliteten i forstedene har overskygget dekningen av hvitsnippforbrytelser og høyreekstrem terror. Under valgkampen fremkom det at samtlige blåbrune partier, inkludert topper i Kristdemokratene, har vært villig til å ta imot lovstridige anonyme donasjoner og forsøkt å omgå loven om partifinansiering – stikk i strid med demokratiets spilleregler.
Videre er det slik at mens lærerdrapet i Paris for et par år siden fikk massiv pressedekning, kjenner få til Anton Peterssons rasistisk motiverte drap på to lærere og en elev i Trollhättan i 2015. Enda færre har fått med seg de høyreekstreme skoleangrepene i Eslöv i fjor og i Kristianstad i år. Mange svenske høyreekstreme har forbindelser til den nordiske motstandsrørelsen (NMR): Dette gjelder f.eks. den Brevik-inspirerte nynazisten fra Falköping som i november i fjor ble siktet for bombeplaner. Blant alt snakket om radikalisering av unge mennesker, er det også forstemmende at det ikke vekker mer oppsikt i at NMR arrangerer nazistiske familiedager med barn i Skåne.
Minoriteter består av høyst forskjellige individer
Til slutt: Ekstreme og høyrenasjonalistiske partier er illiberale. SD har bygget opp trollfabrikker med partilønnede nettkrigere som orkestrerer hån, hat- og trusselkampanjer mot meningsmotstandere – inkludert unge kvinnelige klimaaktivister. Likevel må europeiske medier, akademikere, progressive politikere og samfunnsborgere alle ta et ansvar for å forhindre videre utbredelse av fascistisk tankegods i Europa.
Valget i Sverige har tydeliggjort at folk trenger opplæring i forskjellen på korrelasjon, kausalitet, bakenforliggende og indirekte variabler. I tillegg må de stadig påminnes at minoriteter består av uensartede enkeltindivider som verken bør forhåndsdømmes som farlige eller skjæres over én kam når enkelte gjør noe galt.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
