- Himmelfalne nordmenn - 30.08.2023
- Norske medier bommer på utenriksnyhetene | Lemma Desta - 10.10.2022
- Norge svikter Abiy Ahmed og Etiopia | Tesfaye Korfil og Lemma Desta - 17.09.2021
Mediene serverer det norske folk fordommer, stereotypier og et utdatert bilde av Etiopia og den komplekse politiske situasjonen i landet. Det er ikke greit.
Illusjonen om de frie mediene
Media har, som kjent, makt. Media skaper virkelighet. Media kan heve det trivielle og hemme det viktige. Media har interesser å betjene, makt og privilegier å bevare, og aktører å tilfredsstille. Men media har også profesjonsetikk, saklighet og faglighet å måle seg opp imot.
Det er naivt å la være å innse at media i vår tid lever i spagaten mellom profesjon, saklighet og sannhet på den ene siden og tilbøyelighet til de mektige for å sikre økonomisk grunnlag for å sikre virksomhetens drift på den andre siden. Det er synd, men sant, at medier i en kapitalistisk verden opererer slik.
Problemet ligger ikke i dilemmaene, men i det at folk flest lever med illusjonen om frie medier; som om medier noen gang blir totalfrigjort fra alle interesser og innflytelser. Mediehusene tjener på folks naivitet og tilliten til illusjonene om frie medier.
Å gi plass til ulike syn
Frihetsidealer er ikke så enkle å leve etter heller. Selv i den såkalt frie verden finnes ikke absolutte friheter. Vi må revurdere tankene vi har om såkalte frie medier. Vi må snakke om hvem som eier mediehusene, hvilke interesser som triumferer, og hva slags virkninger medienes vinklinger har på medieforbrukere.
Eksempelvis observerer jeg at norske medier begår urett mot Etiopia og etiopiere, og serverer fordommer, stereotypier og et unyansert bilde av Etiopia.
«En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn», er et av de første premissene i Vær varsom-plakaten. Videre understrekes det at «pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»
Mangelfull dekning av utenriksnyheter i Norge
Den norske presse er det norske folkets øyne og ører mot verden. Det norske folk har sterkt engasjement i flere land. Etiopia er et slikt land. Landet har vært i det norske folks hjerte og syn både på godt og ondt. Til enhver tid er det stor etterspørsel for oppdatert, saklig og sann informasjon om utviklingen og forholdene i landet. Men norske medier begår urett mot Etiopia og Etiopiere på flere måter.
For det første bare det å skrive veldig lite om Etiopia og resten av Afrika. I de siste årene har utenriksredaksjonene i norske medier blitt betydelig mindre. Nyheter om verdens nød, vekst og endringer blir stadig dårligere belyst. I den norske medievirkeligheten er det i hovedsak Norge, våre naboland og USA som blir omtalt når det avholdes politiske valg. Ellers blir verden redusert til en fotnote, en notis – eller ingenting i mediene.
Nyhetsdekning med negativt fokus
For det andre, når det skrives om land utenfor vår kulturkrets, er nyhetsdekningen i all hovedsak rettet mot sensasjonelle, negative nyheter om krig, vold, sult, statskupp, terror, ulykker, katastrofer, død og ødeleggelser. Nyhetene settes lite i kontekst både lokalt og globalt. Det presenteres som om hendelser bare oppstår.
Det norske folk fortjener å vite mer, også om det gode, som skjer på planeten vår.
For det tredje er det blitt en uheldig vane i norske medier at de kopierer eller kjøper nyhetssaker fra de store internasjonale mediehusene som kan mistolke forholdene, kanskje sett opp mot deres egne interesser. Det ville nok overraske mange hvis de hører at ikke en eneste norsk journalist – så vidt meg bekjent – har vært i Etiopia i de siste to årene. En tid hvor landet har stått i globalt nyhetsfokus. Det har riktignok vært innslag og rapporter i enkelte norske medier om krig og konflikt, men det skjer gjennom tredje- eller fjerdeparts utsagn. Det å overlate nyhetsdekningen til frilansjournalister, er et dårlig valg i norske, store redaksjoner.
For det fjerde har nyhetsdekningen ofte et enormt negativt fokus. Vi får ikke høre om fremgang og utvikling, for eksempel i Etiopia. Det har skjedd store positive endringer i landet. Et land og folk som en gang sultet, er i ferd med å reise seg og moderniserer jordbruket sitt i retning selvforsyning og eksport av korn. Et land som var preget av tørke, mobiliserte hele nasjonen og greide å plante 25 milliarder trær.
Lesere i Norge fortjener bedre enn dette
Etiopiere er i ferd med å avskaffe fattigdom ved å samle inn penger for å bygge kontinentet Afrikas største kraftverk, med potensiale til å bringe tilgang til strøm til millioner av mennesker i landet og i regionen. Siden norske medier lar være å rapportere om den gode utviklingen og positive forvandlingene, som betyr mye mer enn problemene, får fordommer, frykt og usannhet om Etiopia spre seg uten hemninger.
Det er ikke rart at mange av mine landsmenn, og det samme tror jeg gjelder andre diaspora/innvandrergrupper, er i ferd med å miste troen på integriteten til norske medier, når de ser hva som deles av nyheter fra deres respektive land.
Det er på tide med en selvransakelse hos norske medier. Både når det gjelder hva og hvordan de skriver. Og ikke minst når det gjelder det de unnlater å skrive om verden rundt oss.
Det norske folk fortjener å vite mer, også om det gode, som skjer på planeten vår. Norske medier bør gjøre mer for å spre kunnskap, informasjon og gode nyheter, og trappe ned jakten på sensasjonelle – og dessverre ofte misvisende – overskrifter.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.