Foto: Iran Air
En feministisk revolusjon utfordrer Irans regime. Iranske kvinner kan enten ta del i den eller droppe den. Dette er en gyllen mulighet for å kjempe mot at mannlig tyranni koloniserer deres kropp og ånd.
Andre revolusjoner manglet feminisme
Kvinnen hvis død utløste denne bevegelsen er, via nyhetsinnslag og hashtags på sosiale medier, kjent som Mahsa Amini. Det kurdiske navnet hennes er Jina; dette er navnet brukt av familen, vennene og hele Kurdistan i Iran. Kurdere i Iran – som er en etnisk minoritet – velger ofte et persisk «andre navn» for å skjule sin kurdiske identitet. I noen tilfeller nekter også folkeregisteret å registrere et kurdisk navn.
Kvinner i Iran og deres bekymringer har generelt vært sekundære – nå lyder slagordene «Kvinne, Liv, Frihet!» Kvinner i Iran har nå på mange måter endret den kjente versjonen av revolusjon. De har måttet spørre seg: «Hva gjør vi for å kjempe mot våre undertrykkere? I en revolusjon kan du ikke glemme det øynene dine har sett, du kan ikke glemme motet til mennesker som ikke er redde for å stå frem. Kvinner er ikke redde lenger.
Vi kjenner nå på styrken til de iranske kvinnene som setter fyr på hijaben deres og flytter grensene for fantasien vår. Opprørene i Midtøsten de siste tiårene, hovedsakelig antent av menn, forblir uavklarte. Nå har imidlertid iranske kvinner tent våre revolusjonære hjerter igjen – med den feminismen som manglet i de andre revolusjonene.
Flere tiår med smerte kommer til overflaten
Slagordene vi hører fra Iran minner oss om at brød, frihet og rettferdighet henger sammen og at de er avhengige av feminisme. En feministisk revolusjon sikter mot patriarkatet samtidig med at den opererer i regjeringen, på gaten og i hjemmet. For frigjøring er ikke mulig uten seksuell frigjøring, kjønnsfrigjøring og skeiv frigjøring. Feministisk revolusjon har mot til å forestille seg frigjøring fra regjeringsmilitarisme og samtidig kjempe mot patriarkatets stemme i hjemmet og på gaten.
Tildekking er et kulturelt anliggende og tilhører kategorien estetikk og kultur. Det er bare patriarkalsk filosofi, godt hjulpet av religion, som forsøker å plassere den i etikkens rike.
Mange kvinner i Iran er generelt uenige i hijab-filosofien. De synes hijab er seksualisert og sexistisk. Den reduserer funksjonen til menneskekroppen til utelukkende å handle om sex. Den fornekter individets seksuelle handlefrihet, legger samfunnets og familiens kyskhetsbyrde på kvinnens skuldre. Den fjerner ansvaret for seksuell trakassering fra trakassererens skuldre.
Obligatorisk hijab er hovedpilaren i seksuell apartheid. Mange sier: «Når folk føler avsky for en lov, bør enten loven eller lovgiverne endres.». I dag er gaten blitt en radikalisert politisk arena. Ser du på filmene og bildene av iranere som har ropt slagord mot Irans diktatur, er det du ser flere tiår med smerte, utmattelse, blod, redsel, kulturfrakobling sammen med håp, glede og frykt – og alt kommer ut bare på noen dager.
Stopper opp uten internasjonal støtte
I 43 år prøvde det iranske regimet å skille de etnisitetene som lever i Irans geografi og gjøre dem pessimistiske og skeptiske til hverandre. Akkurat nå er alle etnisitetene som bor i Irans geografi forent. Menn og kvinner kan nå rope sammen: «Kvinne, liv frihet!». En slags «enhet» i mangfoldet er blitt tydelig.
Lovgivere og politikere i Norge bør utfordres på hvorvidt det er etisk og har forankring i menneskerettighetene å la unge jenter gå tildekket og med hijab
Det iranske regimets etterfølgende droneangrep mot hovedkvarteret til de kurdiske partiene i irakisk Kurdistan har resultert i dødsfall og skader, og både barn og voksne er blant ofrene. Blant hensiktene med disse angrepene er den islamske republikken Irans ønsker om å avlede offentlighetens bevissthet fra de nåværende kampene og protestbevegelsene i landet.
Den islamske republikken ønsker å provosere Peshmerga-styrkene i Kurdistan til å reagere, dette for å rettferdiggjøre maksimal intensivering av undertrykkelsen i Kurdistan og gjøre folket oppmerksom på farene for Kurdistans oppløsning. Opprørene i Iran har dog nådd et punkt der denne strategien ikke virker mer.
Til nå har det å angripe kurdere og drepe kurdiske barn kunnet passere relativt ustraffet, men nå har hele verden hørt stemmene til det undertrykte folket i Iran. Verden har fått vite om kvinnene hvis kropper blir brukt som et verktøy for undertrykkelse, og vi må spørre oss hvilken reaksjon verden bør vise.
Kjente mennesker innen musikk, kunst, litteratur, filosofi, politikk, fotball, så vel som vanlige mennesker, fra Roger Waters til Elif Shafaq og JK Rowling til parlamentarikere i europeiske land, aktivister og feminister, har alle støttet opprøret til iranere. De har støttet deres krav om rettigheter på ulike plan. Men i en verden der ingen regjering kan etableres, eller ødelegges, uten internasjonal støtte, er det nødvendig å se hvor i historien global politikk nå befinner seg.
Norske myndigheter må reagere – i Iran og i Norge
Vi iranere og kurdere i Norge forventer at den norske regjeringen, i et land hvor menneskerettigheter og demokrati er nedfelt i grunnloven, lytter til stemmene til iranske og kurdiske demonstranter i Norge og ikke ofrer demokrati og menneskerettigheter til fordel for økonomisk og politisk vinning. Lovgivere og politikere i Norge bør utfordres på hvorvidt det er etisk og har forankring i menneskerettighetene å la unge jenter gå tildekket og med hijab – og forsvare det med at det er et uttrykk for kulturell pluralisme.
Hvis hijab er en kulturell kategori knyttet til estetikk, hvorfor har unge jenter i norske skoler svarte klær fra topp til tå – uten et snev av estetikk – som bærere av politisk islams ideologi, eller i beste fall foreldrenes ideologi?
Er ikke kroppene deres et symbol på propaganda for politisk islam? Svaret på dette er ofte at alle skal ha rett til å velge hvorvidt og hvordan de vil tildekke seg. Da bør jeg, og mange andre innvandrere med muslimsk bakgrunn, som tror på menneskerettigheter og kvinners rettigheter, stille enda et spørsmål: Kan vi se bort fra den bitre realiteten at en ung jentes hijab umulig kan være hennes eget valg og at det å kreve at hun skal gå med den både bryter med menneskerettigheter og kvinners rettigheter?
Er det mulig å snakke om demokrati, barns rettigheter og menneskerettigheter i denne uten å ta hensyn til jenters og kvinners frihet og uten å avskaffe kjønnsdiskriminering og sexsime?
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
