Foto: Kurdistanmedia
Denne gangen var det feil bruk av hijab regimet brukte som unnskyldning for å forsvare det ondskapsfulle drapet på 22-åringen Mahsa i Teheran i forrige måned. Mer overordnet ser vi, enda tydeligere enn før, at det over 40 år gamle regimet har en makt, samlet hos noen få, og at de som protesterer mot denne blir drept. Slik blir det nærmest umulig å forhindre det iranske regimets maktmisbruk.
Vold og angst for represalier pasifiserer kvinner
I demokratiske Norge er statsmakten tredelt, og vi har lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen) og dømmende (domstolene) makt – for å unngå maktmisbruk. Den norske grunnloven var i sin tid inspirert av den franske filosofen Charles Montesquieu (1689-1755), som mente at de som har makt, også selv må være under overvåking og kontroll av andre med makt. Slik skulle man forhindre maktmisbruk.
I et land som Iran finnes ikke demokrati, ei heller likestilling for kvinner, og kvinner har slik mindre sjanse for å få oppleve et verdig liv. Kvinner blir ansett og definert av et regimet som svake mennesker som ikke er i stand til å forsvare seg selv og blir følgelig ofte utsatt for vold.
Slik har regimet skapt dype sår i kvinnenes kropp og følelser. Kvinner blir krenket og bærer på frykt hele sitt liv. Kvinner i Iran bærer disse opplevelsene fra sin barndom til de dør. Den nagende frykten for at regimet skal slå tilbake, gjør at kraften til å stoppe volden er minimal – og at volden eskalerer over tid.
Forfølgelsen av kurdere fortsetter – og styrkes
Vesten har dessverre ikke på nevneverdig vis støttet eller brydd seg om folket i Iran. Dette har bidratt til å gi regimet frihet til å begå drap og overgrep mot uskyldige, uten å risikere å få kritikk.
Allerede den 19. august 1979, deklarerte regimet i Teheran jihad, hellig krig, mot kurderne. Soldater som ble sendt til fronten fikk mandat til å drepe både barn og voksne, de ble bedt om ikke å komme tilbake «før støvler deres var farget røde med kurdernes blod». Mahsa var enda ett, av tusenvis, av ofrene til denne kampanjen fra regimet.
I demokratiske Norge er statsmakten tredelt […] for å unngå maktmisbruk
Nå protesterer allikevel mange iranere, går ut i gatene og roper «Kvinne, liv, frihet», «Død over diktatoren», «Død over den islamske republikken Iran» og «Jeg gjør opprør, altså er jeg» – sistnevnte er et sitat av den franske forfatteren og filosofen Albert Camus. Den kurdiske byen Sanandaj er ett av stedene som nå ser sinne, vold, våpen og kuler fra det iranske regimet og mange kurdere er blitt drept og såret.
Ifølge Iransk forening for beskyttelse av barns rettigheter er minst 28 barn drept av regimet under de siste demonstrasjonene, og Iran menneskerettigheter (IHRNGO) meldte den 12. oktober 2022 at minst 201 mennesker til da var blitt drept av myndighetene i opptøyer.
Norske myndigheter må vise reell støtte til kvinner i Iran
Filosofien Aristoteles definerte en slave som et talende redskap.
En kvinne som ikke har frihet eller kan bestemme selv hva hun liker å kle seg i er altså kun en slave. Det er iranske kvinner lei av nå, og det er derfor de går ut i gatene.
Vi som er flyktet fra Iran og nå bor i Norge krever at norske myndigheter umiddelbart handler for å stoppe det iranske regimets blodtørstige og avskyelige maktmisbruk. Vi krever at Norge skal vise reell støtte til kvinner, barn, unge og gamle mennesker som kjemper for frihet, fred, likestilling og demokrati. Folk har rett til å leve i fred og frihet. Folk er født til et liv i frihet og fred og de som bor i Iran har også rett til å beskyttes mot de som alene sitter på den livsfarlige makten.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
