Foto: Miikael Hellman
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
«Når vi skal jobbe, er det ikke stille», fortalte datteren til skribenten finske Sanna Sarromaa, som er feminist og forfatter.
I et innlegg i VG skriver hun om den store forskjellen det var å dra fra Norge til Finland og tilbake igjen etter en stund i nabolandet.
Da barna hennes kom tilbake til den norske skolen, klaget de på støy. De nevnte også at det hele tiden snakkes om mobbing, enda det ikke er noe mobbing.
– Jeg synes også at det bare snakkes om mobbing hele tiden. Det sosiale slår det faglige 10-0 i norsk skole, skriver Sarromaa i VG-innlegget.
Hun skriver videre at hun har skrevet til lærerne og sagt ifra om hva hun synes bør bli bedre, som blant annet at de skriver grammatisk riktig på ukeplanene.
– Jeg lurer litt på om de norske foreldrene sier ifra. Jeg tror egentlig ikke det. Jeg tror det er viktigere for dem å framstå som hyggelige og populære enn å forvente og kreve kvalitet i opplæringen, skriver forfatteren og feministen.
Reagerer på hyggeprat
Men det er noe som gjør Norge helt spesielt, ifølge skribenten. For den rareste og sikkert norskeste «takken», ifølge skribenten, opplevde hun på familievernkontoret. Hun skriver om hvor ubehagelige disse møtene er, men trekker fram noe hun stusset over. Familieverndama takket for sist da de møttes.
“Takker man for sist selv om det har vært ræva?” spurte Sarromaa familieverndama.
– Dama innrømmet at det var slik det var i Norge, skriver hun i innlegget.
Sarromaa reagerer også på hyggepraten som ofte oppstår i Norge. Det at man sier «hyggelig» når man møter noen for første gang. Hun skriver at hun forøvrig synes det var hyggelig i Karasjok.
For når man ønsker noen en fortsatt fint dag, hvordan kan man vite hvordan dagen til vedkommende har vært så langt, understreker hun.
– Men jeg er ikke sur, jeg er bare finsk. Vi finner foretrekker punktum.
