Foto: KPMG
- En svak «handlingsplan mot muslimfiendtlighet» - 16.12.2024
- Forsøker Martin å skape moralsk panikk gjennom misbruk av tall? - 07.10.2024
- Islamofobien som gir næring til folkemordet - 24.03.2024
Å fremsette løgner offentlig som fører til at man fremstår som et offer er i seg selv et moralsk problem, både på et personlig og mellommenneskelig plan.
Når slike løgner er knyttet til aktivisme- og organisasjonsvirksomhet, som helt eller delvis er finansiert gjennom en svært sjenerøs tilskuddsindustri, blir det derimot et demokratisk problem.
Det er mange som i årenes løp har stått fram med fantastiske, utrolige og sympativekkende historier. Enkelte, så som Amal Aden, hevder – udokumentert – å ha mottatt hundrevis av trusler. Andre, så som Yousef Al-Nahi, skal gjennom heroisk innsats ha avradikalisert flere tiltalls islamister.
Dette er nesten – bokstavelig talt – ikke til å tro! Felles for slike historier er at det høyst nødvendige journalistiske regnskapet har sviktet i møte med historier som nettopp burde ha fordret et slikt regnskap.
I en tid der norske mediehus er opptatt av fake news-fenomenet på sosiale medier, bør man i det minste kunne forvente at etablerte nyhetskanaler er troverdige. Hva har journalistene som ukritisk har videreformidlet opplysninger gjort for å verifisere disse?
En annen observasjon er at de samme som omfavnet Amal Aden, blant andre Espen Goffeng og Kjetil Rollnes, nå er blant de som går hardt ut mot organiasjonen Salams påståtte uryddigheter. Det er bare å merke seg dissonansen. Enkelte får støtte for å ha brakt usannheter og andre får det ikke.
Dette er en revidert versjon av en tekst publisert på Qasim Alis Facebook-sider den 16. oktober 2022. Teksten gjengis i Utrop etter avtale med skribenten.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
