Foto: IOM
Verdens rikeste mann, Elon Musk, fremmet den 3. oktober, via Twitter, et mye omtalt fredsforslag til Ukraina og Russland. I det punktvis fremstilte, kort formulerte forslaget skulle Ukraina blant annet gi Krimhalvøya til Russland og love å styre utenom medlemskap i Nato og/eller EU – for å oppnå fred. Forslaget ble møtt med hard kritikk både i sosiale medier og mainstream-medier. Musk ble blant annet møtt med bannskap på Twitter, servert av en ukrainsk ambassadør.
Kan ikke la krigen ødelegge jorda
Man kan selvfølgelig undre seg over Elon Musks sanne intensjoner, med tanke på at han er så rik som han er. En Aftenposten-kronikk indikerer eksempelvis at Musk har geopolitiske ambisjoner med sitt forslag.
Når det er sagt, er det ingen tvil om at veien til permanent løsning i Ukraina-krisen er fred, så å si. Vi kan ikke bare la en konflikt med risiko for utvikling til atomkrig fortsette, og vi kan ikke la den ødelegge planeten vår, når vi ellers er relativt enige om at vi skal kutte utslipp og gjøre verden til en bærekraftig organisme.
Vinn-vinn
Elon Musks uventede forslag på Twitter er på mange måter en positiv utvikling, fordi noen endelig satte i gang en debatt som minnet folket om fred. Derfor tenker jeg at vi må fortsette å snakke om diplomatiske løsninger – også oss gjennomsnittlige mennesker. Derfor: Her er mitt eget beskjedne forslag til fredsavtale for Ukraina, Russland og vestlige makter:
– Russland trekker all sin militærmakt tilbake fra Ukraina. Hver eneste russiske soldat vil trekke seg tilbake, inkludert fra Krim.
– Ukraina lover at de ikke vil søke medlemskap i Nato, EU eller noen annen vestlig militærallianse de neste 10 årene.
– Denne fredsavtalen revurderes av ukrainske og russiske diplomater hvert tiende år.
Diplomati og forhandlinger er veien til fred
Diplomati og forhandlinger er veien til fred. En slik avtale vil oppfylle Putins politiske mål ved å sikre at Ukraina ikke blir medlem av NATO. Vi er snart i ferd med å glemme det, men denne krigen startet på grunn av akkurat denne problemstillingen. For det andre er det også en seier for Ukraina å få russiske soldater trukket tilbake fra Ukraina, ikke minst fra Krim.
Innvandrerforeninger i Norge kan lede vei
Ovennevnte bringer selvfølgelig det ubehagelige spørsmålet: Hva har tusenvis av mennesker dødd for siden 24. februar i år? Og svaret er like ubehagelig: – For ingen verdens ting.
Da er det ekstra underlig å observere at den norske staten betaler millioner av kroner til fredsorganisasjoner, ulike ikke-statlige organisasjoner og flere andre foreninger – hvorav ytterst få nå utforsker mulighetene for fredelige løsninger med noen særlig grad av entusiasme. Jeg får heller en følelse av at folket nå «venter og ser».
Innvandrerforeninger har her en helt spesiell mulighet for å kreve fredsarbeid og diplomatiske løsninger fra norske myndigheter – fordi den pågående krigen ofte rammer innvandrerbefolkningen hardest.
Den humanistiske dimensjonen av krigen er jo også viktig, men de finansielle konsekvensene er også avgjørende her. Alle vil få en kald vinter på grunn av høy strømpriser, men innvandrerbefolkningen vil ofte få det enda kaldere – det har pandemien lært oss.
Mange industribedrifter og virksomheter innen service ble rammet av pandemien, og dette gikk ekstra hardt ut over innvandrerne – de som i stor grad jobber i disse bransjene. Det er ingen tvil om at den pågående krigen også vil påvirke de samme bransjene. Derfor har innvandrerforeninger nå en gyllen mulighet – en mulighet de er godt kvalifiserte for – til å heve stemmen og oppfordre til engasjement for en fredelig løsning på krigen i Ukraina.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
