Foto: Techwomen
En rapport som Oslo kommune har bestilt fra KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, viser at 60% av befolkningen med innvandrerbakgrunn har opplevd diskriminering i møte med kommunen i løpet av det siste året. Dette er svært oppsiktsvekkende tall som burde ha fått alle alarmer til å gå, men jeg har ikke registrert noen tydelige signaler fra den ansvarlige byråden Rina Mariann Hansen.
Brukere ikke ressurser som finnes i innvandrermiljøer
Rapporten undersøker heller ikke hvor stor avstanden er mellom innvandrerbefolkningen og kommunens digitale tjenester. Min opplevelse er at mange sliter med å få riktig hjelp i jungelen av svært byråkratiserte tjenester. Eldre og folk med språkbarrierer er svært utsatte grupper i et stadig mer digitalisert kommuneapparat.
Som ung mann med innvandrerbakgrunn merker jeg innenfra den store avstanden mellom deler av innvandrerbefolkningen og Oslo kommunes tjenester. Enten det er snakk om en nabotante som trenger hjelp til utfylling av en søknad eller en skoleelev som desperat leter etter en lærlingplass.
Det åpenbare problemet er at Oslo kommune har vært for dårlig til å bruke ressursene som allerede finnes i innvandrermiljøene. Vi har også et byråd som har vist en generell skepsis til private aktører som vil bidra til å løse innbyggernes utfordringer. Det hjelper heller ikke å sitte på Rødts nåde, som bruker enhver anledning til å mistenkeliggjøre gründere som vil gjøre ting på en nytenkende måte til det beste for befolkningen.
Fant kreative løsninger under pandemien
Når systemet blir for tungvint, reglene for rigide og tjenestene for ensformige går det først og fremst utover de aller svakeste gruppene i byen vår. De ressurssterke tilpasser seg et hvilket som helst byråkratisk system.
I dag vokser det opp en godt opplyst generasjon med innvandrerbakgrunn i Oslo. Mange av oss er vitne til det store gapet mellom kommunens tjenester og de ulike utfordringene byens innvandrerbefolkning sliter med. I Oslos femten bydeler møter jeg stadig iderike personer som brenner for ett eller annet spennende prosjekt. For eksempel var fjorårets tre finalister til årets sosiale entreprenør enten startet av gründere med innvandrerbakgrunn eller prosjekter med tematikk som er rettet mot den delen av Oslos befolkning.
Det åpenbare problemet er at Oslo kommune har vært for dårlig til å bruke ressursene som allerede finnes i innvandrermiljøene.
Under pandemien ble det mer tydelig for meg hvor viktig rolle ulike aktører med innvandrerbakgrunn kan spille i utformingen og forbedringen av velferdssystemet vårt. Når smittespredningen var høy i en del miljøer, var det gledelig å se hvordan ulike ideelle, frivillige og kommersielle aktører kom sammen og satte i gang kreative løsninger som raskt ga gode resultater.
Sittende byråd satser ikke på gründerpotensialet i innvandrerbefolkningen
13. september i år skrev de to grunderne Sundus og Karishma i avisen Shifter om at «minoritetsjenter er superelever, og snart blir supergründere, investorene har bare ikke sett det ennå». Det er en oppfatning jeg deler, og her kan kommunen spille en proaktiv rolle som tilrettelegger og brobygger.
Derfor vil Oslo Venstre legge bedre til rette for mer samlokalisering mellom gründere, næringsliv og frivillige. Vi vil etablere «Oslo invest»-initiativet, fjerne arbeidsgiveravgift for førstegangsgründere og vil styrke støtten til oppstartsgenerator-programmer som gir nye gründere bistand i etableringsfasen. Men enda viktigere er det at vi må gjennomgå hele kommunesystemet og spørre oss hvordan det kan ha seg at 60 % av Oslo-befolkningen som har innvandrerbakgrunn møter diskriminering i kommunen.
Nå har det vært åtte år med et rødgrønt flertall i Oslo som ikke satser på det store gründerpotensialet i innvandrerbefolkningen. Det ser heller ikke ut som om det sittende byrådet har ideer og tanker om en proaktiv flerkulturell verdiskaping – i så fall nevnes dette ikke med et eneste ord i byrådets budsjettforslag for 2023.
Hjerte for de svake – og for ildsjeler
Det vi nå trenger er et nytt flertall som tar enkelte borgeres utfordringer på alvor, os som også legger til rette for ildsjeler, gründere og andre som ønsker å bidra til å gjøre byen vår mer inkluderende og med mangfoldige tjenesteytende aktører. Det bør også gjelde de som ønsker å gå med overskudd samtidig som de leverer gode tjenester til innbyggerne våre.
Det aller siste Oslo behøver er at et stadig mer kompromissløst Rødt får enda større innflytelse, et Rødt som ønsker å rekommunalisere veldrevne private tjenester og som avskyr gode ideer fra byens ildsjeler. Og et Arbeiderparti-ledet byråd som lukker øynene for dette ideologiske kaoset så lenge de kan sitte ved makten.
I det politiske landskapet i Oslo vil en stemme til Venstre være en stemme til sosialliberale løsninger som trekker politikken mot sentrum, slik at Oslo utvikler seg til en moderne og antirasistisk storby som har et stort hjerte for de aller svakeste gruppene, men som samtidig satser stort på gründere, sosiale entreprenører og byens mange ildsjeler.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
