Foto: IBS, International Bank of Somalia
Islamsk lån
Almir Martin |
De fleste av oss, om ikke alle, syns det er kjipt å måtte betale renter. Man kan kalle det hva man vil, renter, riba, eller noe helt annet, avhengig av ens religion eller kultur. Bankene låner ikke ut penger uten renter. Dette er verken for å være snille eller slemme. Det er ikke slik det kapitalistiske systemet fungerer.
Skal innvandreres krav gå ut over inntjening?
En av bankens hovedoppgave i samfunnet, er å fremme finansiell og økonomisk stabilitet. Banken bryr seg fint lite om hvem du er, hva slags kjønn du har, hva slags kultur eller hvilken religiøs bakgrunn du har. Alt banken bryr seg om, er om du klarer å betale dine renter og avdrag. Bankene må ha fortjeneste for å være solide, de kan ikke ta uansvarlig risiko.
Forskerne Borchgrevink, Erdal og Birkvad argumenterer indirekte, i Utrop den 4. november, for at storsamfunnet, skal utvise mer forståelse for religion, økonomi og boligeierskap. Videre skriver de at i et mangfoldig og åpent tros- og livssynssamfunn, må man også ha i bakhodet at innvandring stiller nye krav til boligmarkedet, fordi innvandring bidrar til ulike boligbarrierer, som for eksempel at flere ønsker å bo sammen på tvers av generasjoner.
Men satt på spissen, er det virkelig slik at utbyggere som OBOS, Selvaag og Skansa m.fl. skal bygge nye og større boliger, men ikke tjene noe på dette, fordi vi innvandrere stiller nye krav til boligmarkedet?
De lave forventningers rasisme
Det de helt riktig påpeker er at variasjonen blant muslimer er stor. I SSBs Levekårsundersøkelse blant innvandrerbefolkningen (2017) kommer det frem at 8 av 10 norskpakistanere eier sin egen bolig, mens kun 2 av 10 blant norsksomaliere gjør det samme. Det store flertallet av norskmuslimer, uavhengig av etnisitet, har heldigvis klart det store «spranget» med å eie sin egen bolig, på lik linje med majoritetsbefolkingen og andre minoriteter.
Jeg finner det rett og slett absurd at vi i 2022 må diskutere dette, i lys av integrering. Det faktum at man velger å ikke kjøpe bolig grunnet religiøs overbevisning er selvsagt helt greit. Det er et valg man selv tar som voksent menneske. Slik det også er med alt annet i livet.
Jeg finner det rett og slett absurd at vi i 2022 må diskutere dette, i lys av integrering.
Artikkelforfatterne fremstiller norsksomaliere som ofre når de skriver at de «ikke får kjøpt». Dette er selve kroneksemplet på de lave forventningers rasisme. Man har større forventninger til andre norskmuslimske grupper, og resten av majoritetssamfunnet, enn det man har overfor norsksomalierne.
Jeg har selv muslimsk bakgrunn fra Nord-Makedonia. Det norske samfunnet har lagt til rette for meg, og andre med minoritetsbakgrunn for å komme inn i boligmarkedet på lik linje med den øvrige befolkningen. Jeg fikk de samme rettighetene som alle andre, ingen særbehandling. Og nei, jeg er ikke et spesielt unntak, snarere tvert imot.
Halal-lån
For et par år siden var det snakk om at en norsk bank skulle åpne for såkalte islamske lån via et norsk eiendomsselskap. Hvilken bank det er snakk om, kom ikke fram. Det som er litt underlig er at Mehmod, den daglige lederen for det aktuelle norske eiendomsselskapet, vitterlig innrømmer at «– At lånet er rentefritt, betyr altså ikke at det er gratis. Det vil kunne bli noe dyrere enn et ordinært lån, men fortsatt konkurransedyktig.»
Altså, huslånet vil med andre ord være dyrere for en dypt religiøs konservativ muslimsk person, enn for andre ikke-muslimer og muslimer for den sakens skyld, som har huslånet sitt i en konvensjonell bank. Dette minner om rent bondefangeri. Mye kan selvfølgelig ordnes med litt semantikk, slik at lånet ditt helt plutselig blir «halal», men du må selvfølgelig betale mer i renter og avdrag enn hos de tradisjonelle bankene.
Vi i senterpartiet mener at vi i Norge skal ha en rettferdig og sosial boligpolitikk i et til tider knallhardt boligmarked. Men vi mener også at vi aldri må legge til rette for en boligpolitikk basert på de lave forventningers rasisme. En av de beste tingene med Norge er at alle har de samme rettighetene uavhengig av kultur og religion.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
