Foto: Commons Wikimedia
Maria Nordheim Alme, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet
Jeanette H Magnus, Senter for Global Helse, Universitetet i Oslo
Bente Moen, Senter for Internasjonal Helse, UiB
Bernadette Kumar, Folkehelseinstituttet
Tone Øderud, Sintef Digital avdeling Helse
For å være rustet til å løse globale kriser trenger vi høyest mulig kunnskap i alle land og godt etablert internasjonalt samarbeid. Med inneværende forslag til statsbudsjett, reduserer regjeringen vår mulighet til å øke beredskap og vår evne til krisehåndtering i fremtiden.
Trenger kompetanseheving og internasjonalt samarbeid
I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen at utenlandske studenter skal betale for å studere i Norge. Unntak er for studenter fra EU/EØS og Sveits. Alle andre skal selv måtte betale for å studere i Norge hvis forslaget blir vedtatt.
Vi må lære av pandemien. En viktig lærdom er at land trenger hverandre for å takle kriser. Alle må stå sammen i store kriser, uansett bruttonasjonalprodukt per innbygger. Multilateral styring (‘international governance’) og bedre samarbeid på ledelses-, beredskaps- og forskningsnivå er nøkkelområder som vår statsminister poengterte nylig som felter vi må styrke. Vi må bli bedre på samarbeid dersom vi skal klare å løse de store problemene vi står i. Vi må bygge strukturer som støtter opp om kompetanseheving og internasjonalt samarbeid, ikke rive dem ned.
Kan bygge kompetanse og gjøre forskjell i sine hjemland
Finansiering av utenlandske studenter i Norge er en god måte å tilrettelegge for internasjonalt samarbeid. Det er også et viktig bidrag til å utvikle kompetanse i land som har færre muligheter for høyere utdanning enn oss. Det kan synes rart å prioritere dette i en tid da vi, og resten av verden, må kutte ned på ressursbruken, fordi økonomiske rammer blir strammere. Nå er det imidlertid ekstra viktig å forstå hvordan Norge er påvirket av verden også utenfor EU/EØS. Å nedprioritere kompetansebygning og kontakt med middel- og lavsinntekstland vil ha stor negativ effekt på globalt nivå. Både pandemien og klimakrisen viser at vi må jobbe på tvers av land og kontinent.
Kunnskapsdepartementet har tre overordnede mål i sin proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2023. Ett er «Kunnskap legger grunnlag for demokrati, velferd, omstilling og bærekraft». Som undermål blir det blant annet pekt på behov for høyere deltakelse i internasjonale lærings- og forskningsmiljø og styrking av miljø som kan fremme inkludering, motivasjon og mestring. Gratisprinsippet er et viktig middel for å nå disse målene.
Gratisprinsippet gir også studenter fra Norge en gylden mulighet til å bli personlig kjent med potensielle fremtidige partnere med en annen kulturell bakgrunn, og på denne måten bli kjent med verdens utfordringer.
Vi frykter at kvaliteten på internasjonaliseringen vil gå kraftig ned når man aktivt ekskluderer internasjonale studenter fra det globale sør. En av de unike og svært viktige effektene ved gratisprinsippet er mulighetene det har gitt til studenter som er utenfor etablerte samarbeid innen EU/EØS. Det gir enkeltpersoner mulighet til å bygge kompetanse og gjøre en forskjell i sine hjemland. Vi er avhengige av kunnskap og utdanning i alle land, også de med lave inntekter, for å løse de store krisene vi står i.
Dårligere rustet til neste pandemi
Pandemien lærte oss at trygghet og tillit er avgjørende faktorer når man håndterer felles trusler. Tillit kommer ikke av seg selv. Norske utdanningsinstitusjoner har en unik mulighet til å skape læringsarenaer som kan bygge tillit og forståelse, og har gjort dette i mange år. Gratisprinsippet gir også studenter fra Norge en gylden mulighet til å bli personlig kjent med potensielle fremtidige partnere med en annen kulturell bakgrunn, og på denne måten bli kjent med verdens utfordringer. Det er noe annet enn å lese om dem i en bok.
Regjeringen legger som premiss at utdanningene i Norge er så gode at vi uansett vil klare å rekruttere nok utenlandske studenter. Vi er enige i at høyere utdanning i Norge holder en generelt høy kvalitet, og vi tviler ikke på at utenlandske studenter ønsker å studere her, men forslaget diskriminerer studenter fra det globale sør. Stipendordninger vil måtte tilrettelegges for denne mer sårbare gruppen, og da er man i grunnen like langt, men med mye mer komplisert byråkrati.
Vi frykter at den langsiktige kostnaden av å gjøre så alvorlige endringer i våre kollektive muligheter til å bygge internasjonalt samarbeid kan få utilsiktede bivirkninger. Vi frykter at Norges mulighet til å bidra til multilateral utvikling og ledelse i fremtiden kommer til å bli redusert ved dette forslaget.
Vi trodde at det politiske Norge hadde lært av pandemien, men dette forslaget viser dessverre det motsatte. En rask multilateral respons basert på høy kompetanse, tillit og etablerte relasjoner vil være mindre sannsynlig med redusert mangfold blant våre studenter. Vi frykter at vi kommer til å være dårligere forberedt og rustet til neste pandemi.
Vi håper at regjeringen tenker seg om, lytter til utdanningsinstitusjonene og snur i denne saken. Det er aldri for sent å ta en klok avgjørelse.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
