Foto: Commons Wikimedia
- – Vi må ta et kollektivt oppgjør med adopsjon - 22.10.2024
- Lite tyder på at loven om rituell omskjæring fungerer til barnets beste - 03.10.2024
- – Nå finner vi aldri foreldrene våre - 11.09.2024
Sittende regjering og landbruksminister Sandra Borch fra Senterpartiet (Sp) kuttet nylig 750 000 kroner i støtte til dyrevernorganisasjonen NOAH. ‘Influencer’ Sophie Elise gikk i anledninga inn med en personlig pengegave for å sende et signal. At de med innflytelse står opp for dyrene er uvurderlig. NOAH har for øvrig fått hundrevis av nye medlemmer på grunn av all oppmerksomheten. Det viser at nordmenns engasjement for dyr og miljø er stort.
Dyrevelferd møter økonomi
Ifølge Borch, måtte støtten til NOAH ryke på grunn av stramt budsjett, men hun husker kanskje også at NOAH slaktet Sps dyrepolitikk før valgkampen i fjor og beskyldte partiet for aktivt å jobbe mot dyrs rettigheter.
Det er ikke vanskelig å finne eksempler som underbygger NOAHs påstand, for Sp har gang på gang satt næringsinteresser først. De er blant annet motstandere av forbudet mot pelsdyrproduksjon. Partiets Geir Pollestad forsvarer det å sette ville dyr i små bur på livstid med at det er «en lønnsom eksportnæring». Men vi bør ikke gjøre spørsmål om dyr til først og fremst til å dreie seg om økonomi.
Illusjonen om det romantiske landbruket
Selv om flere bønder også burde praktisere større etisk refleksjon, er det først og fremst lovverket det er noe galt med. Et eksempel er at norske melkebønder skiller ku og kalv fra hverandre når kalven er noen få dager, og undertrykker systematisk det grunnleggende morsinstinktet som alle mennesker og dyr har.
Nå skal dette muligens bli ulovlig, vel å merke fordi det viser seg at det er ulønnsomt. Vi har også en forskrift som gir rett til å bedøve og avlive nyfødte griser, kyllinger, lam og geitekillinger med slag mot hodet. En annen forskrift gir kuer rett til å være ute i bare 8 uker i året, og ukastrerte hanner har ikke krav på å være ute overhode.
Samtidig blir landbruket romantisert, både av Sp og ikke minst av matvareindustrien, som noe urnorsk og romantisk. Til og med Landbruksdirektoratet pryder hver eneste nettside med en tegning av en lykkelig sau og geit på beitet. Og de fleste nordmenn kjøper denne illusjonen, og glemmer det dyreetiske – fordi det er mer behagelig å ha melk på bordet, take away-burger og ribbe til jul, og samtidig å kunne tro at dyrene har hatt fullverdige liv.
Fri religionsutøvelse rettferdiggjør ikke dyremishandling
Vi bør ikke akseptere at vi har et lovverk som tillater at dyr utsettes for unødig lidelse og frykt. Og vi bør heller ikke tillate mishandling av dyr på bakgrunn av religion.
I Norge er det forbudt å slakte dyr med halal- og kosher- metoden uten at dyrene er bedøvet. Likevel er det tillatt å importere kjøtt der avliving gjøres uten smertelindring, og det er ikke vanskelig å forestille seg hvilken frykt og smerte disse dyrene utsettes for.
Jeg er mer tolerant enn de fleste, og synes mangfold og multireligiøsitet beriker ethvert samfunn. Jeg har også forsøkt å forstå den biten som handler om slaktemetoder, men her stopper min toleranse. Vi burde ha nok moralsk bevissthet i dag til å se at retten til fri religionsutøvelse ikke kan rettferdiggjøre den lidelsen millioner av dyr utsettes for. Og her bør også muslimer og jøder praktisere større grad av etisk refleksjon.
Husdyr og rovdyr må få leve fullverdige liv
Landbruksdirektoratet har en kvote på import av 30 000 kilo halalkjøtt og 15 000 kilo kosherkjøtt pr. år. Dette tildeles etter søknad. Det er dog flere som ønsker forbud, blant annet Senterpartiets Ungdom. Ifølge Vårt Land sier imidlertid Landbruks- og matdepartementet at Norge ikke har anledning til å forby import av kjøtt fra dyr som er slaktet uten bedøvelse, fordi det er i strid med menneskerettighetene.
Nå har vi teknologi, kunnskap, og bevissthet som tilsier at det vi moderne mennesker driver med ikke er etisk forsvarlig
Det er nok ganske sikkert at Arbeiderpartiet har måttet gå på kompromiss i rovdyrpolitikken for å få til et regjeringssamarbeid. Og før noen sier at jeg bor midt i Oslo og ikke har rovdyr tett innpå livet mitt: Jeg var nylig i Canada, langt ute på landet, i flere uker. Der lusket det en bjørnemor og to bjørnunger rundt og lette i søppelkassene. Vi hadde besøk både av småbarn og hundevalper. Litt ubehagelig var det jo, men vi tok våre forhåndsregler, og det var ikke noen spesiell oppstandelse av den grunn. Det har også blitt observert ulv flere ganger, men menneskene i dette området var ikke bekymret over dette heller.
I Canada har de kanskje beholdt mer av filosofien til sine egne urinnvånere enn vi har i Norge. I Norge skapes en fryktkultur rundt rovdyr, som gir assosiasjoner til middelalderen. Det må også kunne gå an å tilrettelegge for et landbruk som gjør at husdyr og rovdyr kan leve fullverdige liv. Det har vi råd til i verdens rikeste land.
Dyrevelferd undergraves av religionsutøvelse og kapitalisme
Noe vi kan lære av, er verdenssynet til Canadas urinnvånere, her noe fordomsfullt beskrevet av «den hvite mann» i tekstbok for Ontarios offentlige skole fra 1910:
«Alle indianere var overtroiske, med merkelige forestillinger om naturen. De trodde fugler og rovdyr var som mennesker. Én indianer var kjent for å holde en lang tale med unnskyldninger til en skadet bjørn. Slik var disse menneskene… denne ville mann fra skogen, som ikke klarte å overgi seg til rammene av europeisk liv.»
En ting er rasismen og etnosentrismen som ligger bak. En annen ting er om det å føle omsorg for en skadet bjørn, og å tillegge dyr egenverdi, kanskje er en spiritualisme som gir en smule mening når vi ser hvor planeten befinner seg i dag. Og at dette kanskje er mindre «primitivt» enn å undergrave dyrs rettigheter på bakgrunn av religionsutøvelse og kapitalisme.
Og selv om mange urbefolkninger også har hatt brutale praksiser gjennom tidene, har det da ofte vært snakk om ren overlevelse.
Nå har vi teknologi, kunnskap, og bevissthet som tilsier at det vi moderne mennesker driver med ikke er etisk forsvarlig. Og vi kan ta til oss at milliarder av dyr, på lik linje med den tidligere nevnte bjørnen, hadde fortjent en unnskyldning.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
