Foto: Bokomslag: «Power of Gentleness: Meditations on the Risk of Living»»
- Møtes vi i kulturen, blir det vanskeligere å krige - 13.11.2023
- Berøring er bra for samfunnet! - 03.11.2023
- Språklig mangfold styrker folket! - 30.09.2023
I lys av høstens litt dystre hverdag og medienes daglige oppdateringer om strømkrise, krig og urett har jeg fundert på om menneskeheten er på vei i retning en form for helvete. Et helvete der vi alle får plass uavhengig av gjerninger og ugjerninger. Et sted vi alle havner fordi menneskeheten kollektivt er i ferd å forsvinne inn en egosentrisk boble der flertallet har glemt styrken som ligger i gode gjerninger og vennlighet.
Risikoen i å leve
Vi har krigsforbryteren Putin og vi har antisemitten Kanye West. Hver dag får vi disse nyhetene servert, midt i morgenkaffe og müsli. Og vi lurer på hvor det skal ende. Det er lett å tro at menneskeheten er på vei inn en kritisk fase. Og noen ganger kjenner vi også på håpet. Håpet om at det gode, vennligheten, vil seire til slutt. Håpet om at menneskeheten kan samles om en slags felles retning der det handler om å være til nytte for samfunnet og om å være gode medmennesker.
Hva er så egentlig vennlighet? Den franske filosoffen og psykoanalytikeren Anne Dufourmantelle døde i en ulykke da hun forsøkte å redde to barn fra å drukne utenfor kysten av Pampelonne-stranden, nær St.-Tropez. Hun ble bare 53 år gammel, men levde fullt ut sin vågale filosofi om å våge å leve omfavnet av risiko. Hun har gitt ut en rekke filosofiske bøker. En av bøkene som stikker seg ut er Power of Gentleness. Meditations on the Risk of Living. En ganske utradisjonell tematikk i filosofien.
Den rene vennligheten
I introduksjonen til Dufourmantelles bok skriver hen at vennlighet er en gåte. Det er muligens derfor mange sliter med å sette seg inn i en vennligere versjon av seg selv. Hen fortsetter med å skrive at en person, en stein, en tanke, en holdning, en farge kan demonstrere vennlighet. Det samme kan uskyldighet, mot, forundring og sårbarhet også gjøre. Et utdrag fra boken lyder slik: «In the symbolic order as in certain martial arts, gentleness can drive back and defeat evil better than any other response». Og kanskje er det det som skal til for å bekjempe ondskap i vår tid, vennlighet i sin rene og ærlige form.
Dufourmantelle har et poeng når hun skriver at ordet «vennlig», ikke har det den samme verdien som glede, sannhet og trygghet. For vennlighet er noe man bevisst må overlevere. For at noen skal føle seg sett, velkommen eller inkludert. Og for å kunne kjenne på godhet. Når noen er vennlig mot en kjenner mottakeren på gode følelser.
Gode mødre kjenner mildheten
Å forsøke å innstille seg selv på å vende blikket utover, se andre, og rose andres arbeid, enten det er på sosiale medier eller i øyeblikket – eller å gi ektefølt applaus til musikanter på scenen. Rett og slett se andre i deres fulle fullkommenhet. Å åpne seg for en annen i en empatisk tilstand. Det er litt som å være på konsert. Du åpner deg for det du skal høre, ikke for deg selv, men de som står på scenen. Og ofte blir den som åpner seg for musikken overrasket av stemningsfull instrumental eller vokal glede. Ekte glede.
For vennlighet er noe man bevisst må overlevere.
Gode mødre vet hva vennlighet og mildhet kan gjøre med det skjøre barnet. En mildhet overført som empati, kjærlighet og omsorg gjør at barnet føler seg trygg og ivaretatt.
Mindre New Age, mer sjel-til-sjel
Et annet utdrag for boken skrevet av Dufourmantelle lyder slik: «Gentleness is primarily an intelligence, one that carries life, that saves and enhances it». Dette er et godt utgangspunkt for å aktivere oss intellektuelt som vennlige mennesker – og kollektivt.
Og se gjerne bort fra New Age-vennligheten, som spirituelt handler om å se innover i seg selv for så å selge det som en pakkeløsning. Søk heller i retning en vennlighet som snakker sjel-til-sjel. Vennlighet som gir uten å forvente noe i retur.
Simone Weil har sagt: «But there is, in my view, no grandeur except in gentleness».
Vi må bringe vennlighet på moten. I stor skala.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
