Foto: Catholic University of America
Flere har tatt til orde for at den norske rettsstaten trenger en jevnlig helsesjekk. Her er en oppdatert helsesjekk for 2022 med særlig fokus på tilgangen til fri rettshjelp.
Status 2022: En multimorbid rettsstat
Rettstatens helsetilstand er nå så alvorlig at befolkningen bør advares om at deres rettssikkerhet ikke er sikret hvis de en dag skulle bli utsatt for den. Den gir også grunn til å advare fremtidige jurister mot å velge advokatyrket, slik fri rettshjelpsarbeid faktisk fortoner seg.
Bør man få betalt for utført arbeid?
Fri rettshjelpssaker honoreres ofte med en «stykkpris». En straffesak som varer i 2 timer gir rett å få dekket 6 timers advokatarbeid, inkludert tiden i retten. Varer saken i 3,5 timer dekkes 8 timers arbeid, inkludert rettsmøtet. Først hvis saken varer ut over fem dager i retten er man sikret dekning for det faktiske arbeid som utføres.
De fleste trygdebedragerisaker vil være stykkprisbetalt. NAV-skandalen og nyere rettskandaler burde fremtvinge en helt annen prioritering av fri rettshjelp hos våre politiske myndigheter. Vil det skje?
Saker om tilbakekall
Mennesker som trues med å bli kastet ut av landet får tre timer fri rettshjelp for å få utarbeidet et tilsvar til forhåndsvarsel, og én time til å skrive klage. Noen av dem har mange tiårs opphold i Norge. Sakene er ofte omfattende. Gjelder saken en familie, gis én times tillegg for ektefellen og én time pr. barn mellom 14 og 18 år. En familie med to voksne og to barn får altså seks timers advokatbistand.
I saker om tilbakekall av statsborgerskap har Hanne Krogenæs og André Møkkelgjerd i en tidligere kronikk (Klassekampen 11.9.2020) påpekt at Stortinget trolig misforsto hvordan reglene om fri rettshjelp fungerer og hvor lite rettshjelp lovgiver faktisk vedtok da tilbakekallsreglene ble endret. Istedenfor domstolsbehandling ble det bestemt at slike saker skulle gå som forvaltningssaker i Utlendingsnemnda med et garantert nemndmøte. Rettshjelpsdekningen ga én time til klage etter nytt regelverk pluss fem timer for nemndmøtet – som ofte varer i 6-7 timer, og ingenting til å forberede saken.
Rettshjelpsutvalget (NOU 2020:5 Likhet for loven — Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven)) har påpekt at dagens stykkpriser ikke dekker nødvendig arbeid. På side 235 foreslår utvalget å øke satsene til mer enn det dobbelte. Utredningen ble sendt på høring for to år siden, men forslaget er foreløpig ikke fulgt opp.
Hva er en advokat på fri rettshjelp verd?
Salærsatsen for 2022 er kr. 1121 pr time. Ut fra lønns- og prisutviklingen har den i mange år vært underregulert. Etter en mye omtalt aksjon blant forsvarerne i Norge, som lammet Høyesteretts straffesaksbehandling i flere måneder, opprettet justisminister Mehl et salærråd. Det skal gi regjeringen råd om hvorvidt rettshjelpsatsen bør økes og hvor mye.
Det er velkjent at NAV veiledet og utredet EØS-reglene slik at tusenvis av trygdemottakere fikk uriktige tilbakebetalingskrav.
Regjeringen foreslo en økning for neste år med 19 kroner. Aksjonens initiativtager advokat Frode Sulland mente det var «i strid med de intensjoner som er uttrykt i avtalen mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen». Statens egen advokat, Regjeringsadvokaten, verdsetter sitt arbeid til 1600 kroner eller mer. Det er ikke så langt unna Advokatforeningens innspill til 2023-budsjettet, som anslo en bærekraftig sats til kr. 1589.
Bør en som vinner frem med sin klage få dekket sine saksomkostninger?
I dag kan en som når frem med sin klage få dekket sine sakskostnader etter forvaltningsloven § 36. I utvalget som har lagt frem forslag til ny forvaltningslov har flertallet foreslått å avskaffe den retten. Begrunnelse: Borgernes rettssikkerhet ivaretas tilstrekkelig av forvaltningens veilednings- og utredningsplikt. Det er velkjent at NAV veiledet og utredet EØS-reglene slik at tusenvis av trygdemottakere fikk uriktige tilbakebetalingskrav. Mange ble også straffedømt og fengslet for trygdebedrageri, for noe som har vist seg å være lovlige handlinger.
Blir det gitt rettshjelp av tilstrekkelig kvalitet?
Bare hvis et vedtak endres til gunst for parten kan sakskostnadene kreves dekket. Endres det ikke, er statsforvalterne salærfastsettende myndighet og avgjør om arbeid ut over stykkpris har vært rimelig og nødvendig. Bare dersom mer enn dobbelt så mange timer som stykkpris er brukt, kan advokaten søke om å få dekket sitt faktisk utførte arbeid.
Statsforvalterne skriver i sine vedtak at «stykkprissatsen som er fastsatt til for eksempel 3 timer, er ment å dekke inntil 6 timer bistand i saken». Advokaten bærer den økonomiske risikoen for sitt merarbeid, og er forpliktet av de advokatetiske regler til å fullføre sitt oppdrag. Mindre merarbeid enn dobbelt dekkes ikke, ut fra den tankegang at noen saker kan utføres på kortere tid enn stykkpris, betalingen vil derfor over tid jevne seg ut.
Et slikt system premierer raskt arbeid. Det rettssøkende publikum bør være betenkt over kvaliteten systemet med stykkpris oppfordrer advokater til å nedlegge i slike saker.
Bør advokater gjøre mer administrativt arbeid?
Arbeidet med å kreve salær må utføres av den som utfører arbeidet, og administrativt arbeid dekkes ikke. Til å utføre slikt arbeid har advokatfirmaer ofte fagkyndig personell. Før kunne salærkrav sendes pr. post. Nå har staten digitalisert dette, opprettet www.rettsrad.no og fra juli 2022 gjort den elektroniske løsningen obligatorisk.
I høringsnotatet ble det fremhevet at det ville være et effektiviserende tiltak – for staten, og at det ville være tidsbesparende for advokatene. Men det er bare advokater som har tilgang til rettsrad.no, ikke advokatsekretærer.
Det er kanskje effektivt for salærfastsettende myndighet å gjøre det umulig for administrativt ansatte i advokatfirmaer å gjøre administrativt arbeid, men kostnaden for effektiviseringen veltes dermed over på advokatene.
Vi har spurt justisministers Mehls departement om når advokatsekretærer vil bli gitt tilgang til rettsråd.no og har purret, men får ikke svar. Vi håper denne bekymringsmeldingen kan bidra til at Justis- og beredskapsdepartementet svarer.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
