Engelskfaget på videregående skole er identisk for norske elever som har hatt engelsk siden første klasse på barneskolen og elever som har en helt annen skolebakgrunn, skriver artikkelforfatterne.
Foto: SWIC
Har kunnskapsminister og UDIR glemt våre minoritetsspråklige elever, spør Daniela Feistritzer og Elaine Gowie-Fleischer i dette innlegget. 
Daniela Feistritzer og Elaine Gowie-Fleischer
Latest posts by Daniela Feistritzer og Elaine Gowie-Fleischer (see all)

Læreplanen i engelsk er fortsatt til hinder for at minoritetsspråklige elever med lite eller ingen engelskopplæring fra før klarer å fullføre videregående opplæring (VGO). Høsten 2021 innså Utdanningsdirektoratet (UDIR) alvoret og forespeilet å ta seg av saken. Nå er vi i januar 2023 og det begynner å haste med en løsning. 

Minoritetsspråklige elever som helt eller delvis mangler formell opplæring i engelsk forventes i dag å følge en læreplan utformet for elever som har hatt engelskopplæring i ti år. Vi ønsker oss en læreplan i engelsk for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge, tilsvarende den vi har i norsk i dag. 

Læreplanen i norsk anerkjenner elevenes språklige og kulturelle bakgrunn, blant annet ved at ordlyden skiller seg fra den ordinære læreplanen i norsk, NOR01-06. Eksempler på dette er at elevene skal «kjenne til», «gjenkjenne» og skrive «enkle» tekster (mål for VG1). I tillegg imøtekommer læreplanen elevenes minoritetsspråklige bakgrunn ved at den har et større fokus på språkopplæring, blant annet ved at elevene skal «ha et stort nok ordforråd til å forstå hovedinnholdet i undervisningen» (Udir). 

Engelskfaget på videregående skole er imidlertid identisk for norske elever som har hatt engelsk siden første klasse på barneskolen og elever som har en helt annen skolebakgrunn.

Vi har blitt forespeilet en løsning siden 2021

Siden høsten 2020 har vi engasjert oss i denne problematikken. I to kampanjer (mai 2021 og høsten 2022) har vi samlet i underkant av 1000 underskrifter. Engelsklærere landet rundt gikk sammen for å kreve en tilpasset læreplan i engelsk for minoritetsspråklige elever med kort botid og lite eller ingen tidligere engelskopplæring.  

Nåværende læreplan er nemlig utopisk for denne elevgruppen, og hindrer dem i å fullføre VGO. Vi fulgte opp saken ved å skrive to ganger om dette i Utrop i innleggene «Engelskkrav hindrer fullføring av videregående skole for elever med kort botid i Norge!» publisert 11.05.21, og «Gi minoritetsspråklige en reell sjanse til å fullføre videregående!» publisert 30.08.2021. Videre tok vi direkte kontakt med UDIR, utdanningskomitéen på Stortinget og kunnskapsministeren. 

Daværende kunnskapsminister, Guri Melby, skrev et innlegg i Utrop, «Bedre overgangstilbud skal få flere til å fullføre videregående skole» publisert den 31.09.21, der hun anerkjente nødvendigheten av å innføre egne tiltak for denne gruppen og hun skisserte en rekke forslag. I september 2021 var vi også i møte med UDIR som innså alvoret og i januar 2022 mottok vi en bekreftelse fra UDIR om at de utredet saken.

Nåværende læreplan er nemlig utopisk for denne elevgruppen, og hindrer dem i å fullføre VIDEREGÅENDE. 

Problematikken er også godt beskrevet av førsteamanuensis Rodrick Beiler i fjorårets fjerde utgave av tidsskriftet for lærere og ledere Bedre skole. Rodrick Beiler beskriver et språkpolitisk hull, som skyldes manglende samsvar mellom elevenes språkopplæring og de språkpolitiske forventningene som er knyttet til engelsk kompetansen på videregående. 

Når du aldri opplever mestring

Nå er vi i januar 2023. Etter to år med pandemi er vi tilbake i en vanlig skolehverdag, og alt tyder på at sentralgitt eksamen vil foregå som planlagt i år. Hvordan skal vi forberede denne elevgruppen til en utopisk eksamen? Denne eksamen er utopisk, fordi den stiller krav som ikke er mulig å tilegne seg i løpet av et skoleår.

Vi kjenner til at det finnes videregående skoler som tilbyr denne elevgruppen engelskfaget over flere år på studieforberedende. Men ikke alle prioriterer denne elevgruppen i samme grad. Dette er urettferdig, fordi det skaper forskjellsbehandling og strider mot likhetsprinsippet som ligger til grunn for opplæringen i Norge. 

På yrkesfag er det ikke mulig å tilrettelegge på denne måten, fordi elever ofte videreutdanner seg på en annen skole når de starter på sitt andre skoleår på videregående. På yrkesfag er frafall også størst. Mange elever lærer norsk og engelsk samtidig. Dette går på bekostning av både norsk og engelsk, fordi elevene strever i fagene som undervises på norsk, og i engelsk. Konsekvensene er stryk og enda et nederlag.

Men det er ikke bare det faglige innholdet som er problemet. Det som i tillegg skaper stor slitasje er den enorme psykiske belastningen knyttet til aldri å oppleve mestring i faget, uansett hvor hardt elevene arbeider. Dette skaper også en slitasje for oss lærere, fordi vi stilles foran en umulig oppgave. Vi er i denne bransjen, fordi vi brenner for læring og for å bidra til at denne elevgruppen får et verdig liv. Å se dem mislykkes på grunn av vilkår som vi ikke har innflytelse over, er også svært belastende for oss.

– Kunnskapsminister og UDIR, ta ansvar nå!

Vi krever derfor at kunnskapsminister og UDIR tar ansvar. Vi tenker at det burde være mulig å utarbeide to forskjellige ordninger, hvorav den ene er myntet på yrkesfag og den andre på studieforberedende. 

Vi mener at elever på yrkesfag trenger grunnleggende engelsk med vekt på fagterminologi som er knyttet til det yrket de søker seg til. Om disse elever senere ønsker å ta høyere utdanning, burde de kunne ta en modul i engelsk som gir dem studiekompetanse. Elever på studieforberedende trenger et tilbud som er likt over hele landet. Om elevene ikke klarer å fullføre faget burde høyere utdanningsinstitusjoner åpne for at de kan fullføre engelskeksamen i løpet av studietiden.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER