Foto: Faksimile, NRK, «Ante» (1975)
Etter å ha gått rundt og snakket i timesvis med ulike organisasjoner under Arendalsuka i fjor, var det et spørsmål jeg hadde fått som virkelig satt igjen.
En representant fra Taternes landsforbund stilte meg spørsmålet: Vet du hvilke fem nasjonale minoriteter vi har her i Norge? Jeg kunne ikke navngi en eneste. Det føltes flaut og sjokkerende.
Nasjonale minoriteter – inn i pensum
Jeg har alltid betraktet minoriteters rettigheter som en av mine hjertesaker. Engasjementet mitt er stort for religiøse minoriteter, lhbtiq+-personer, mennesker med nedsatt funksjonsevne og i kampen mot rasisme. Men her var det plutselig en hel minoritetsgruppe jeg nesten ikke hadde hørt om. Jeg innså at jeg var nødt til å gå i meg selv.
Så jeg satt i gang med å lese og lære. Noe informasjon var enkel å finne fram til, annen var vanskelig. Det som slo meg mens jeg leste, var at dette var noe jeg burde lært om på skolen. Kunnskap om nasjonale minoriteter må rett og slett inn i lærerutdanningen og pensum i grunnskolen. Kompetanseheving om nasjonale minoriteter trenger vi også i kommuner og fylkeskommuner.
Fordommene lever videre
Vi har lang tradisjon for diskriminering, assimilering og ekskludering, også her i Norge. Denne uretten har i stor grad rammet nasjonale minoriteter. Minoritetsgruppene ble sett på som noe fremmed og en trussel mot «det norske», og skulle derfor enten assimileres eller ekskluderes og utestenges fra samfunnet.
Vi har lang tradisjon for diskriminering, assimilering og ekskludering, også her i Norge.
Da Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1999 begynte ting for alvor å snu, heldigvis. Myndighetene har tatt avstand fra politikken som tidligere ble ført på dette feltet. Likevel er vi ikke i mål – de nasjonale minoritetene vil fremdeles ha med seg historien og leve med konsekvensene av fornorsknings- og ekskluderingspolitikken.
De negative holdningene, stigmatiseringen og fordommene lever dessverre videre. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) lanserte 26. august 2022 en rapport om en undersøkelse om holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Den viser noen skremmende funn, og bør leses av alle politikere.
Nasjonale minoriteters rettigheter må på dagsordenen
Jeg frykter at min historie, som politiker som knapt hadde hørt om de nasjonale minoritetene, er langt fra unik. Og det ser vi resultatene av i den mangelfulle politikken Norge fører på feltet i dag. Jeg tror nesten aldri jeg har hørt en eneste av landets ledende politikere snakke om nasjonale minoriteters rettigheter.
Dette inntrykket fikk jeg langt på vei bekreftet da jeg for et par måneders tid siden tok kontakt med Taternes landsforening, for å høre om de hadde noen innspill til Partiet Sentrums lokalprogram. I tillegg til gode og konkrete innspill fikk jeg høre at det var første gang de hadde fått en slik henvendelse. De er altså helt glemt i politikken.
Nasjonale minoriteters rettigheter må settes på den politiske dagsordenen. Selv om den diskriminerende og grusomme politikken fra fortiden er avviklet, lever ofte de negative holdningene, stigmatiseringen og fordommene videre. Her er vi nødt til å ta grep. Alle skal kunne leve trygge og gode liv uansett hvem de er.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
