Foto: Commons Wikimedia
Svartmalingen av Qatar har fordummet og splittet, der verden egentlig hadde hatt bruk for samling og gjensidig respekt. Hvorfor kunne ikke norske medier behandlet VM i Qatar på en nyansert måte?
Ingen grunn til heksejakt
Fotball-VM har for første gang blitt organisert i Midtøsten. Dette var i seg selv en milepæl. Man kunne sagt at fotballen er blitt rausere, at den er blitt mer inkluderende. Flere mennesker kunne ta del i dette internasjonale ritualet som betyr så mye for så mange. Fotballen åpnes for flere.
Men nei, mediene har hatt ett fokus. Qatar er blitt beskrevet som selveste djevelen. Selvsagt kan alle land kritiseres og diskuteres. Men heksejakt er aldri en god metode.
«Alt er feil»
Mange har problematisert nettopp denne ensidige fremstillingen av Qatar. Heldigvis har vi hatt slike stemmer som har prøvd å være en motvekt. Men jeg sitter likevel igjen med et inntrykk av at Qatar ble urettferdig behandla. Jeg mistenker at mange andre har det på samme måte.
Heksejakta toppet seg etter finalen. NRK, VG med flere meldte om «sterke reaksjoner» og at øyeblikket «ødelegges» og søles til. Store ord. Nei, søren heller. Finalen ble ødelagt, den også.
Men la oss stoppe og spørre – hva skjedde? Hva var det som angivelig ødela finalen, eller iallfall finaleseremonien? Jo, Emir Tamim bin Hamad Al Thani, Qatars monark, ga Messi en bisht – en kappe. Sosialantropologene, så vel som mange med røtter i Midtøsten, vil se det som en ære. Emiren ga Messi et minne, og hyllet Messi gjennom å gi han en fin gave. Men nei, igjen ble det ramaskrik. Ingenting er greit. Alt er elendig.
Unyansert dom
Dette er fordummende. Og det splitter nordmenn. Om man leser om Midtøsten i norsk presse, får man ofte negative inntrykk. Det snakkes om autoritære regimer, krig og terror. Nå hadde norsk presse en sjanse til å skape broer, gjennom å utforske regionen fra et annet perspektiv. VM i Qatar var en mulighet for å la oss alle få høre om Midtøsten med et positivt perspektiv.
Men den gang ei. Det har kun vært snakk om sportsvasking, menneskerettigheter og migrantarbeidere. Viktige temaer, men de har knapt blitt diskutert. Konklusjonen har vært klar fra første stund: Qatar er skyldig. Alle nyanser er blitt ignorert. Andre temaer er også blitt ignorert. Man snakket mye om Qatars sportvasking. Kanskje vi burde snakke om medienes svartmaling av Qatar?
Norske medier har virket fordummende
For store deler av norsk presse tok mannen, ikke ballen. Kunne de ikke brukt VM til å vise frem det vakre man aldri hører om til vanlig? Da hadde de bidratt til å bygge broer på tvers av kulturelle skillelinjer. For vi vet at mange nordmenn nærer fordommer mot Islam og derfor også mot norske muslimer.
VM i Qatar har en klar taper – Norge og de andre vestlige landene som ikke grep sjansene arrangementet ga oss.
Disse nordmennene hadde hatt godt av å se Midtøsten fra et annet perspektiv. Et perspektiv som kunne gitt dem muligheter for å reflektere over sine egne ideer og fordommer. Kanskje kunne noen til og med spurt seg om ikke deres forståelse av muslimer er feil. Men den gang ei. Mediene tok ikke den sjansen. De bomma, selv om målet var åpent. Snarere enn å utfordre fordommer og opplyse, har norske medier vært fordummende.
Respektløst i Norge – respektløst i Qatar
Som Frankrikes kaptein og keeper Hugo Lloris påpekte: «Siden det er ønskelig at utlendinger som besøker eller flytter til Frankrike respekterer franske skikker og tradisjoner, ønsker jeg å gjøre det samme i Qatar».
Dette forventer vi jo også i hverdagen. Innvandrere så vel som nordmenn med innvandrerbakgrunn hører ofte at de må respektere norske tradisjoner og norsk kultur. Dette er et fint prinsipp, men det må gå alle veier. Du kan ikke sparke inn dørene til verten og kritisere hvordan verten lever. Om det er respektløst i Norge, da er det også respektløst i Qatar.
Manglende refleksjon
Vi har alle godt av å lære om hvordan mennesker forstår verden utenfor vårt lille land. Snarere enn å angripe Qatar for at for eksempel islamske stater har et annet syn på seksualitet og ekteskap, kunne man åpnet for refleksjon. Vi kunne lære om og respektere hverandre, til tross for nasjonale og kulturelle ulikheter.
Men dette har ikke vært tilfellet. Refleksjoner rundt kulturen i Qatar har vært nokså fraværende. Vi kunne latt qatarske borgere definere seg selv. Men nei. Snarere har et vestlig, liberalt perspektiv dominert. Det har ikke vært nødvendig å reflektere – Qatar er per definisjon feil. Det er ikke liberalt – og alt som ikke er vestlig og liberalt er farlig.
Sjansen vi ikke grep
Men det er ikke så enkelt. Vi har alle godt av å lære om hverandre – vi kan ikke forvente at alle skal eller vil leve akkurat slik vi lever i Norge i dag. Folk er folk, men folk er forskjellige. Dette har ikke våre medier husket under fjorårets VM. De fleste mediene har misbrukt en gyllen mulighet for å bygge broer. De har snarere brent broer. Istedenfor å nyansere, har de gitt fordummende forklaringer.
Svartmaling er en fin teknikk for propaganda og fiendtliggjøring. Men det er en elendig metode dersom målet er å opplyse. VM i Qatar har en klar taper – Norge og de andre vestlige landene som ikke grep sjansene arrangementet ga oss. Heksejakt er aldri løsningen. Og selv om mediene ikke klarte å ta denne sjansen, så får vi håpe at de lærer av sine tabber. Kanskje bommer de ikke på åpent mål neste gang?
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
