Foto: Commons Wikimedia
- UDI og UNE må svare for egne feil | Remi Vevik Strand - 21.09.2023
- Identitetstvil bør ikke gå i arv | Remi Vevik Strand - 20.05.2023
- Livet settes på hold for flyktninger | Remi Vevik Strand - 20.01.2023
Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst hver måned, der jusstudenter bidrar med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.
Den 24. november i fjor fremmet Seher Aydar og Tobias Drevland Lund forslag om å sette ned botidskravet for enkelte innvandringsgrupper før disse kan få permanent oppholdstillatelse, fra fem til tre år. Lovforslaget vil etter hvert bli behandlet i Stortinget, og vi i Jussbuss mener det er på høy tid med endring.
Behov for trygghet og forutsigbarhet
Botidskravet handler i korte trekk om hvor lenge en utlending er nødt til å bo i Norge for å ha rett på permanent oppholdstillatelse. Den generelle regelen var frem til 2020 at alle utlendinger kan ha rett til permanent oppholdstillatelse etter tre år lovlig opphold i Norge. Regjeringen som bestod av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre økte dette kravet fra tre til fem år for flyktninger, de med opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, og for de som har kommet på familieinnvandring med noen i en slik situasjon.
En permanent oppholdstillatelse gir lovlig opphold på ubestemt tid, hvilket bidrar til en enorm trygghet for søkeren. Det lengre kravet om fem års opphold for noen grupper har ført til at innvandrere i en spesielt sårbar situasjon må oppholde seg lengre i Norge enn andre innvandrergrupper for å få permanent oppholdstillatelse. Dette til tross for at mange av dem kommer fra ekstreme situasjoner som krig, forfølgelse og humanitære kriser. Hvis det er noen grupper som har et stort behov for forutsigbarhet og trygghet rundt egen fremtid, må det være disse.
Uholdbar forskjellsbehandling
Da det i 2015 ble fremmet forslag om å øke botidskravet fra tre til fem år, svarte FNs høykommissær for flyktninger tydelig i deres høringssvar at tre år bør være den lengste perioden en flyktning kan oppholde seg i et land før de får permanent oppholdstillatelse. De mente det ville sikre trygghet og stabilitet for mennesker i en vanskelig situasjon. Norge må lytte til FNs anbefalinger, og bidra til å skape trygge rammer for flyktninger.
Det strengere botidskravet for de utsatte gruppene skaper forskjeller mellom innvandrere, hvor de som kommer fra velstående og velfungerende land må oppholde seg kortere i landet før de får permanent oppholdstillatelse her, mens mennesker på flukt behandles som «annenrangs». Slik forskjellsbehandling er ikke holdbar.
Slik forskjellsbehandling er ikke holdbar
Diskriminerende særordning
Da det i 2015 først ble foreslått å heve botidskravet fra tre til fem år for disse utsatte gruppene, ble forslaget blant annet begrunnet i hensynet til å sikre at utlendinger ble «tilstrekkelig integrert», og i tillegg at det ga myndighetene mulighet til å kontrollere om den opprinnelige grunnen til at utlendingen fikk oppholdstillatelse fortsatt var til stede. Vi i Jussbuss stiller oss uforstående til denne begrunnelsen. Kontrollhensynet gjør seg gjeldende i like stor grad for alle andre utlendinger, som for de særlig sårbare. At denne særregelen kun gjelder for denne lille gruppen virker ikke bare vilkårlig, men også direkte diskriminerende.
Uegnet femårsregel
Det strengere kravet til oppholdstid fører til at en stor gruppe mennesker må vente enda lengre før man kan begynne å planlegge fremtiden; flyktninger, deres familier og andre med sterkt behov for opphold må slippe å leve på «standby» til de har fått permanent opphold.
Femårskravet er basert på svake og uholdbare argumenter, og har blitt kritisert fra mange hold. Som nevnt har FNs høykommissær tatt til orde for en treårsregel, i tillegg til at både Justisdepartementet og en rekke frivillige organisasjoner tok til orde for at et femårig botidskrav kun for noen grupper, ikke var egnet til å oppnå formålet med regelen.
Jussbuss mener femårsregelen slår skjevt ut, og vi har et stort håp om at stortingsflertallet vil lytte til både våre egne og andres erfaringer når de skal stemme over lovforslaget.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
