Begrunnelsen for forslaget er at barns rettigheter må veie tyngre enn foreldrenes religiøse overbevisning. Jeg har ingen problemer med å være enig i det prinsippet. Men er spørsmålet om omskjæring av gutter så enkelt?
Er det faktisk slik at barns rettigheter i dag krenkes, fordi vi i Norge – som alle andre – tillater omskjæring av gutter? Det må jo i så fall bety at et overveldende flertallet av norske muslimer og jøder som selv er omskjært – og tilsvarende i resten av verden –, mener at deres rettigheter ble fratatt dem da de ble omskjært. Men slik er det jo ikke. Tvert i mot er Det Mosaiske Trossamfunn klokkeklare på at organisert jødisk liv i Norge i praksis blir umulig om vi skulle avskaffe den offentlige regien vi i dag har på omskjæring, og heller innføre en aldersgrense.
Den norske majoriteten kan så klart, om den vil, bare se bort fra at minoriteten ikke selv føler seg som ofre, og likevel innføre en slik lov. Majoriteter gjør noen ganger det. Men om det skal være prinsipielt forsvarlig, må en både være sikker på at en slik lov ikke får alvorlige, utilsiktede konsekvenser, og at loven er nødvendig og vil fungere etter hensikten. Bevisbyrden må ligge på dem som vil innføre nye, dramatiske regler.
Da må en for eksempel kunne svare på følgende: Skal brudd på denne aldersgrensen straffes? Og i så fall, med hva? Skal vi bruke norsk politi mot norske jøder som ivaretar en skikk som alltid har vært fulgt, og som tillates i hele resten av verden? Dette er ikke et teoretisk eller polemisk spørsmål. Det er tvert i mot noe en må ha avklart før en innfører nye og strengere lover enn de som gjelder i land vi vanligvis sammenligner oss med i menneskerettighetsspørsmål.
Og det burde være lett å svare på. I Norge er det for eksempel svært strenge straffer for kjønnslemlestelse av jenter. Grunnen er åpenbar, og alle er enige om dette. Vi er enige, fordi det er uomstridt av omskjæring av jenter har svært skadelige konsekvenser. Vi er enige, fordi det er helt utvetydig, både i et medisinsk perspektiv, og i et menneskerettighetsperspektiv, at det er slik. Mener vi virkelig at omskjæring av gutter er sammenliknbart?
Det er ikke vanskelig å være enig i at barns rettigheter må veie tyngre enn foreldrenes religiøse overbevisning. Prinsipper eksisterer imidlertid ikke i et vakum. I Norge har vi en utsatt, norsk minoritet med god historisk grunn til å være på vakt for reguleringer fra storsamfunnet, de er under økende press både her hjemme og internasjonalt. Den jødiske skikken med omskjæring framstilles jevnlig som en form for bestialitet, en beskrivelse som ytterst få, om overhodet noen, norske jøder vil kjenne seg det minste igjen i.
Opprinnelig publisert i VG 13.04.2018
