Foto: Commons Wikimedia
I dag, på Holocaust-minnedagen blir vi påminnet hva som skjedde med jøder og de millioner av andre mennesker som ble forfulgt eller drept i denne perioden av historien vår. Dette er et godt tidspunkt for å innta en tydelig posisjon mot alle former for diskriminering og hat, og for å huske det store mangfoldet blant ofrene for grusomhetene som fant sted under andre verdenskrig.
Fremstilt som en trussel mot nasjonal sikkerhet
Holocaust, den statlige, tysk-orkestrerte utryddingen av jøder, var en av de mest ødeleggende tragediene i vår historie. Strategien så sitt lys i 1933 og varte til 1945, da allierte styrker frigjorde konsentrasjonsleirene. Den notoriske Auschwitz-leiren i Polen ble frigjort den 27. januar, og slik har dette blitt datoen for å minnes holocaust. I løpet av denne tiden ble anslagsvis 6 millioner jøder systematisk drept, i likhet med millioner av andre minoriteter. Holocausts brutalitet ble forsterket av omfanget. Og omfanget påvirket ikke bare enkeltpersoner, men hele samfunn, religioner og land.
Røttene til holocaust lå i den flere hundre år gamle antisemittismen som hadde ulmet i Europa siden middelalderen. I løpet av 1800-tallet ble fordommene mot jøder, sammen med nasjonalistiske og imperialistiske ideologier, forsterket av handlingene til politiske partier og ledere.
Etter første verdenskrig, da Tyskland alene ble tvunget til å ta skylden for krigen samt betale lammende erstatninger, førte kombinasjonen av ekstrem nasjonalisme og antisemittisme til fremveksten av Tysklands Adolf Hitler og hans nazistiske parti. I 1933 kom Hitler til makten og begynte umiddelbart å implementere antisemittisk politikk som til slutt ville føre til systematisk drap på millioner av jøder og andre minoriteter.
Det første skrittet i retning holocaust ble tatt i 1933, da nazistpartiet vedtok Nürnberg-lovene. Disse lovene fratok jøder deres rettigheter som borgere og påla dem en rekke restriksjoner, inkludert strenge regler for hvor de kunne bo, jobbe og reise. Jøder ble også pålagt å bære identifikasjon til enhver tid – en gul stjerne.
Det nazistiske regimet begynte å identifisere sentrale kjennetegn ved jøder, som deres rasesammensetning, religiøse praksiser og deres språk. De brukte denne informasjonen til å konstruere falske fortellinger om at jøder var en farlig og underlegen rase. Fortellingene ble brukt for å rettferdiggjøre nazistenes aggressive og undertrykkende politikk, som inkluderte bruk av konsentrasjonsleire, tvangsarbeids, samt dødsstraff for ethvert oppfattet brudd med nazistenes ideologi. Nazistpartiet brukte både egen propaganda og media for å fremstille jøder som fiender av det tyske folket og en trussel mot nasjonal sikkerhet.
En overlegen rase
Nazistenes rasepolitikk ble implementert gradvis, og begynte med forfølgelsen av visse religiøse og etniske minoriteter. Ikke lang tid etter fulgte den såkalte krystallnatten, med voldelige anti-jødiske angrep over hele Tyskland, der synagoger ble ødelagt og tusenvis av jøder ble arrestert.
Hitler implementerte også et system for segregering og ekskludering. I 1939 begynte nazistene å deportere jøder til ghettoer, hvor de ble innlosjert i overfylte og uhygieniske boliger. Dette førte til slutt til opprettelsen av ghettoene hvortil jødene ble sendt under tvang. Det endelige målet for nazistene var å deklarere en overlegen rase, og disse skulle ha rett til å utvide sitt territorium.
Advarsel til fremtidige generasjoner
Etter etableringen av ghettoene begynte naziregimet å bygge konsentrasjonsleirene. Disse ble opprettet for å huse politiske fanger, jøder og andre minoritetsgrupper. De ble drevet på en brutal og umenneskelig måte, med mangel på mat, medisinsk behandling og sanitære forhold, hvilket førte til tusenvis av fangers død. Det er anslått at opptil seks millioner jøder mistet livet under holocaust.
Kunnskap om holocaust bidrar også til å forstå alvoret som ligger i fremveksten av destruktive og undertrykkende ideologier.
Konsentrasjonsleirene var steder for tortur, sult, sykdom og død for de som ble holdt fanget der. Fangene ble utsatt for grufull behandling og ble nektet grunnleggende menneskerettigheter, hvilket førte til enorm lidelse, fysisk forfall og for mange til slutt døden. Tragedien ble forsterket av det psykologiske traumet som ble påført fangene – de ble ofte utsatt for grov ydmykelse.
Holocaust-overlevende har fortalt grusomme historier fra konsentrasjonsleirene, og beskrevet ufattelig brutalitet som påvirket både de som ble utsatt for den og de som ble tvunget til å være vitner. Disse opplevelsene og historiene er en viktig påminnelse og advarsel til fremtidige generasjoner om konsekvensene av tyranni og undertrykkelse.
Et standpunkt mot all slags diskriminering
Så hvorfor skal verden minnes holocaust, som startet for mer enn 75 år siden, og hvorfor skal vi fortsette å diskutere omstendighetene rundt denne begivenheten?
Det skal vi fordi det tjener som en påminnelse om hvor raskt hat og fordommer kan eskalere til vold, lidelse og urett. Kunnskap om holocaust bidrar også til å forstå alvoret som ligger i fremveksten av destruktive og undertrykkende ideologier.
Det jødiske folk var ikke de eneste ofrene for nazistene. Blant andre ofre var romer, sintier, funksjonshemmede, polakker, Jehovas vitner, lhbt-personer, arabere og sovjetiske krigsfanger.
Ved å minnes holocaust og ved å fordømme overgrepene og drapene på jøder, tar vi samtidig standpunkt mot all slags diskriminering og anerkjenner mangfoldet blant ofrene. Slik fatter vi bredden av uretten begått i denne perioden. Og slik gir vi også oss selv et ansvar for å arbeide for at historien ikke skal gjenta seg.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
