Det har de siste syv årene forsvunnet 432 barn og ungdom uten at vi, staten eller de som har ansvar for dem, vet hvor de er blitt av. Dette er barn som allerede har opplevd krig og flukt før sin ankomst i Norge, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Commons Wikimedia
Himmel og jord settes i bevegelse når et barn forsvinner. Hvis barnet er norsk, vel å merke, skriver Assad Nasir i dette innlegget. 

I begynnelsen av desember 2022, altså for om lag 2 måneder siden, kunne NRK, i en lengre artikkel på sine nettsider, fortelle at 432 enslige barn og unge som har søkt asyl i Norge har forsvunnet fra asylmottak siden 2015. Og som det står i artikkelen: «De er fortsatt savnet. Politiet leter sjelden.»

Alene

Det har altså de siste syv årene forsvunnet 432 barn og ungdom uten at vi, staten eller de som har ansvar for dem, vet hvor de er blitt av. Himmel og jord burde ha blitt satt i bevegelse for å lete etter dem, for å finne dem. Men det har ikke skjedd. Og det later heller ikke til å skje nå. 

24. januar kunne NRK igjen, i en ny artikkel, melde at i fjor, i 2022, har syv unge asylsøkere forsvunnet. Bare to av dem er gjort rede for, fem er fortsatt meldt savnet i politiets systemer. «De er ikke lett utover det», skriver NRK.

For om ett barn forsvinner, så skal himmel og jord settes i bevegelse for å finne det barnet.

Justisministeren har blitt utspurt om dette i Stortinget, men hva gjøres for å lete etter og finne barn og unge som er forsvunnet, barn og unge som staten har hatt ansvar for? Den yngste er 5 år. Dette er kanskje, om ikke, de mest sårbare barn og unge i Norge. Som har flykta, som har kommet til Norge og søkt om beskyttelse. Alene. 

Stille fra justisdepartementet

Det er uholdbart og uakseptabelt. Jeg hadde forventa mer presse om disse sakene. Jeg hadde forventa at den fjerde statsmakta skrev om dette hver eneste dag. Stilte regjeringen, både nåværende og tidligere, til veggs. Avkrevde svar. Avkrevde forklaringer. For om ett barn forsvinner, så skal himmel og jord settes i bevegelse for å finne det barnet. Og det gjøres når et barn forsvinner. Et norsk barn vel og merke. Mens når et barn forsvinner fra et asylmottak har man gjort lite eller ingenting. 

Jeg har kontaktet justisdepartement og sendt inn spørsmål. Jeg har ikke hørt noe fra dem, og nå er det gått fem dager. De har kanskje bedre og viktigere ting å gjøre. Men denne saken er så graverende at alt må på bordet. Og jeg vil bli veldig overrasket hvis ikke noen hoder må rulle i denne saken, for det er åpenbart at noen ikke har gjort jobben sin. Men det fordrer at politikerne og andre fra myndighetshold som har hatt ansvar blir stilt til ansvar. Eller skal vi akseptere tingenes tilstand fordi de «bare» er asylsøkere?

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.