Foto: Faksimile, ISIS video, Clarion Project
Kommentator i Utrop
«Terrorister er nesten alltid menn, men det nevner ikke PST med ett ord i sin trusselvurdering». Slik var vinklingen i Aftenpostens sak om PSTs trusselvurdering for 2023.
Man kan alltid konstatere mannsdominansen blant terrorister, men det er ikke nytt. Problemet er heller at kvinnenes deltakelse i ekstremistiske nettverk og bevegelser blir underkommunisert. Det kan være en farlig forglemmelse. Både ekstreme islamister og høyreekstremister er mannsdominerte, men kvinner kan også bidra.
IS-kalifatet trengte kvinnene
En bekymring om IS i Europa er at kvinner som kommer tilbake fra Syria kan bidra til å radikalisere andre. Dette kommer frem i en fersk FN-rapport til Sikkerhetsrådet. Der viser de til eksempler med kvinnelige jihadister som indoktrinerer andre. Særlig barn er utsatt for radikalisering fra hjemvendte kvinner. Det stilles også spørsmålstegn ved effektiviteten til eksisterende rehabiliterings- og reintegreringsprogrammer i Europa.
Selv om kvinnelige jihadister ikke nødvendigvis gjennomfører terrorangrep, kan propagandavirksomheten deres inspirere andre. Dessuten er ekstremisme et problem selv når den ikke fører til terrorangrep.
Ekstreme kvinnelige islamister er et relativt nytt fenomen, i hvert fall her i Vesten. Al Qaida har for eksempel ikke ønsket å involvere kvinner i sin bevegelse. Organisasjonens tidligere leder, Ayman al-Zawahiri, har understreket at organisasjonen ikke har kvinner. Samtidig hyller han kvinnenes «heroiske innsats med å passe på hjemmet og barna». IS derimot har aktivt rekruttert kvinner. Forskjellen mellom Al Qaida og IS skyldes trolig IS’ territorielle ambisjoner. IS-kalifatet trengte kvinnene for å gjøre statsdannelsen mulig.
Oppgavene kun kvinner kan gjøre i et kjønnssegregert samfunn
Utgangspunktet for ekstreme islamister er en streng segregering av kvinner og menn. Kvinners bevegelse og synlighet utenfor husets fire vegger er regulert og svært begrenset. Kvinner må ha ektemannens tillatelse for å bevege seg utenfor huset, de må dekke seg til med niqab og kun bevege seg ute med en mannlig verge (mahram). Kan slike rammer være forenelige med å delta aktivt i hellig krig?
Abdallah Azzam, som regnes som den globale jihads ideologiske far, mente først at kvinner kan delta som stridende i defensiv jihad selv uten ektemannens tillatelse. Men senere presiserte han at de måtte være sammen med en verge hvis de skulle delta i operasjoner. Ellers mente Azzam at kvinner bør brukes til opplæring av barna og pleie- og omsorgsoppgaver. I sine utredninger har Azzam hatt relativt sparsomt med faktiske erfaringer å vise til.
Men IS-kalifatet har tatt kvinnes rolle i jihad mange steg videre. De har ønsket kvinnene velkommen til kalifatet. De trengte dem først og fremst som hustruer som kunne lage mat, lage barn og oppfostre en ny generasjon IS-krigere. Men kvinnene ble også brukt til andre oppgaver som kun kvinner kan gjøre i det kjønnssegregerte samfunnet, spesielt innen skole- og helsesektoren.
Kvinnenes egenvilje
Mange kvinner har svart positivt på invitasjonen. Bare fra Europa har rundt 4000 kvinner sluttet seg til IS. Andelen av kvinner har variert fra land til land. For eksempel var hele 40 prosent av tilreisende jihadister fra Sverige kvinner. I Norge utgjorde de ti prosent av de hundre jihadistene som reiste herfra. Det har vært flere eksempler med kvinnelige selvmordsbombere fra før, men IS’ omfattende rekruttering av kvinner er uten sidestykke i historien til terrorbevegelser. Rekrutteringen ble selvforsterkende da kvinner ble brukt i IS sitt propagandamaskineri.
Returnerte jihadister kan representere en trussel, uavhengig om de er menn eller kvinner.
Hvorfor jenter fra trygge og likestilte land som Sverige og Norge vil slutte seg til en av verdens mest kvinnefiendtlige organisasjoner er vanskelig å forstå, sett med vestlige øyne.
Det er ingen tvil om at noen av kvinnene var lettlurte og ikke forstod hva de gikk til. De ble lokket av IS’ effektive propaganda. Men forskningen på feltet understreker også kvinnenes egenvilje, ideologiske overbevisning og pliktfølelse.
Omdiskutert definisjon av «terrordeltakelse»
Terrororganisasjonen ga ikke kvinner maktposisjoner, med unntak av i rene kvinnelige hierarkier. Kvinnelige jihadister har for eksempel hatt makt over yazidi-jentene som ble holdt som sexslaver. En tilbakevendt tysk IS-brud ble dømt til ti års fengsel for å ha latt en fem år gammel yazidi-jente dø av tørst mens hun ble holdt som slave.
I Norge er «deltakelse» i en terrororganisasjon straffbart. Hvorvidt kvinnenes bidrag som hjemmeværende hustruer regnes som «terrordeltakelse» er omdiskutert, men nylig har Høyesterett slått fast at selv husarbeid er «kvalifisert bidrag til opprettholdelse av terrororganisasjonen».
Ønsket å hjelpe kvinner med barn
Jihadistenes drømmesamfunn raste sammen i 2019 da IS ble nedkjempet militært, først og fremst av kurdiske styrker. På den andre siden kjempet kvinnene med våpen i hendene. IS-kvinner har knapt deltatt i fysiske kamper. Muligens ble de brukt som selvmordsbombere da IS var på defensiven.
Hva skjedde med IS-kvinnene? Og utgjør kvinnene som kommer tilbake til Europa en terrorfare, med sin ideologiske og religiøse overbevisning? Noen av dem kom tilbake på egen hånd. Mange ble plassert i flyktningleire. Det oppstod en debatt om hvorvidt Norge aktivt skulle tilby disse kvinnene hjelp. Noen fremstilte dem som sårbare kvinner med behov for hjelp, andre som farlige samfunnsfiender. Siden mange har barn, har flere europeiske land vært positive til å hjelpe disse kvinnene.
Kvinnelige ekstremister kan spille viktig rolle
Flere europeiske land sliter mer enn Norge med å reintegrere dem i samfunnet. Ikke minst fordi kvinnene synes å være mer ideologisk overbeviste enn mennene. Returnerte jihadister kan representere en trussel, uavhengig om de er menn eller kvinner. IS’ kapasitet til å gjennomføre angrep i vestlige land er blitt redusert. Men PST understreker i sin siste trusselvurdering at IS kan inspirere til angrep fra enkeltpersoner eller små celler som er blitt selvradikalisert av IS-propaganda.
«Ofte utformes propagandaen også med et mål om å fange oppmerksomheten til mindreårige og unge voksne på plattformer der disse er aktive. Slik propaganda vil bidra både til selvradikalisering og til radikalisering i relasjoner». Slik lyder et avsnitt i rapporten.
Selv om kjønn ikke nevnes spesifikt, kan kvinnelige ekstremister spille en viktig rolle i denne propagandavirksomheten. Kjønnsstereotypiene om menn som farlige og kvinner som sårbare ofre, kan gjøre oss blinde i møte med trusselen fra ekstremisme.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
