Foto: Privat
Oslo-advokaten, Servet Yildiz Stêrk, har i kjølvannet av jordskjelvet i Tyrkia og Syria den 6. februar i år startet en innsamlingsaksjon for ofrene. I tillegg har han jobbet med norske politikere og medier for å øke oppmerksomheten rundt situasjonen i landet. Jeg møtte han på en kafe i Oslo og stilte han noen spørsmål rundt hans bemerkelsesverdige innsats.
– Hvordan fikk du beskjed om jordskjelvet og hva fikk det deg til å føle?
«Jeg fikk vite om jordskjelvet gjennom nyhetsrapporter og sosiale medier. Som en person med aner i Tyrkia ble jeg dypt sjokkert og bedrøvet over de alvorlige konsekvensene det hadde for menneskene i området, spesielt i mine foreldres hjemby i Maras-provinsen.
Jeg var også bekymret for situasjonen til minoriteter og for opposisjonen i Tyrkia og fryktet at hjelpen ikke ville nå frem til de mest trengende på grunn av den utbredte korrupsjonen og mangelen på toleranse overfor minoriteter. Det var derfor jeg bestemte meg, etter å ha blitt kontaktet av Det Alevitiske trossamfunn i Norge, for å ta initiativ til en innsamlingsaksjon for å hjelpe de berørte. Samtidig koordinerte jeg et lobbyarbeid i den norske offentligheten for å øke oppmerksomheten rundt situasjonen og behovet for hjelp.»
– Hvordan fikk dere organisert hjelpen slik at den kom frem til de som trengte den i Tyrkia, og hvem tok initiativet?
«Det Alevitiske trossamfunn i Norge var dypt opprørt over situasjonen i Tyrkia etter jordskjelvet. Sammen organiserte vi en komité for å initiere en innsamlingsaksjon og samordne hjelpearbeidet med paraplyorganisasjonen for dette trossafmunnet i Europa. Deres utstrakte nettverk av lokale organisasjoner og frivillige var en uvurderlig ressurs i å levere hjelpen til de mest trengende.
I tillegg møtte jeg flere stortingsrepresentanter for å diskutere situasjonen og mulige bidrag fra Norge. En av utfordringene som ble adressert var at mange av de norske borgerne med familiemedlemmer i Tyrkia ønsket å huse disse i Norge de neste vintermånedene. Disse møtte hindringer på grunn av allerede strenge krav til besøksvisum. Jeg skrev derfor en appell i Nettavisen der jeg ba myndighetene om å lette visumkravene og understreket viktigheten av å fjerne unødvendige hindringer for familiene som ønsket å gjenforenes.
Som en fortsettelse av vår innsats ble det stilt to skriftlige spørsmål på Stortinget, og vi avventer nå svar.
Vi tok også kontakt med norske medier for å koordinere intervjuer med personer på stedet, slik at vi kunne øke bevisstheten rundt behovene i de jordskjelvrammede områdene. Videre brukte vi sosiale medier og personlige nettverk for å spre informasjon om innsamlingsaksjonen og oppfordret folk til å bidra med donasjoner.
Gjennom disse innsatsene og det store engasjementet fra det norske samfunnet klarte vi å organisere hjelpen og levere den til de som trengte det mest. Men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår, og vi jobber fortsatt med å følge opp situasjonen og behovene til de berørte av katastrofen.»
– Hvordan opplever du det norsk-tyrkiske miljøet i dag?
«Som advokat med røtter fra Tyrkia og flittig bruker av det tyrkiske språket, har jeg et betydelig nettverk innenfor det norsk-tyrkiske miljøet i Oslo og Norge generelt. Dessverre ser jeg at dette miljøet fortsatt lider av polarisering og politisk kontroll fra regjeringen i Tyrkia. Mange blir fortsatt påvirket av den tyrkiske regjeringen og dens politikk, noe som fører til splittelse og motsetninger.
Jeg opplever også at det er stor frykt for å uttrykke åpen kritikk av regjeringen i Tyrkia innenfor det norsk-tyrkiske miljøet. Det er beklagelig å se at mange tyrkere i Norge som ønsker å kritisere den tyrkiske regjeringen og dens politikk, ofte blir truet og utsatt for press fra regjeringsvennlige grupper.
Samtidig ser jeg en økende bevissthet innenfor det tyrkiske miljøet i Norge om menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati, som bare har blitt styrket etter jordskjelvkatastrofen. Mange har, gjennom myndighetenes manglende evne til å håndtere katastrofen, tydelig sett konsekvensene av at all politisk, økonomisk og militær makt er konsentrert i hendene på en autoritær leder.
Det ser nå ut til at stadig flere personer med tyrkisk opprinnelse i Norge tar et oppgjør med diskriminering, undertrykkelse og brudd på menneskerettighetene i Tyrkia, og tar til orde for en mer åpen og demokratisk samtale innenfor det norsk-tyrkiske miljøet her i landet. Det er viktig å støtte disse stemmene og bidra til å skape et tryggere miljø for kritisk tenkning og meningsutveksling innenfor det norsk-tyrkiske miljøet.»
– Hva er veien videre?
«Veien videre for å hjelpe ofrene for jordskjelvet i Tyrkia er å fortsette å gi støtte og hjelp til de som fortsatt lider etter denne katastrofen. Det Alevitiske trossamfunnet i Norge vil fortsette å samarbeide med lokale organisasjoner og frivillige i Tyrkia for å få hjelpen frem til de som trenger den mest. Vi vil også fortsette med lobbyvirksomhet overfor norske politikere og internasjonale organisasjoner for å understreke behovet for langsiktig støtte.
Vi vil jobbe for å etablere en varig mekanisme for å hjelpe ofrene for jordskjelvet og for å støtte gjenoppbyggingen av de ødelagte områdene. Vi vil også engasjere oss i det norsk-tyrkiske miljøet og jobbe for å skape mer åpenhet og dialog mellom ulike grupper og innehavere av ulike meninger.
Vi vil fortsette å jobbe hardt for å sikre at ofrene for jordskjelvet og deres familier får den hjelpen de trenger, og at situasjonen i Tyrkia forbedres i tråd med disse verdiene.»
– Hva tror du kommer til å skje i Tyrkia nå i kjølvannet av jordskjelvet?
«Etter jordskjelvet i Tyrkia står landet overfor en betydelig utfordring med å takle konsekvensene av ødeleggelsene. Gjenoppbyggingen av de ødelagte områdene vil kreve store ressurser og innsats. Samtidig kan jordskjelvet forsterke allerede eksisterende politiske spenninger og konflikter i landet. Tyrkia har vært preget av politisk polarisering og splittelse de siste årene, og dette kan forverres av de økonomiske og sosiale utfordringene som følger av jordskjelvet – spesielt med tanke på det kommende valget.
Tyrkias regjering under president Recep Tayyip Erdoğan har vist en økende mangel på toleranse for kritikk og opposisjon, og en økende tendens til å undertrykke ytringsfrihet og demokratiske rettigheter. Det er derfor viktig at internasjonale aktører følger nøye med på utviklingen i Tyrkia etter jordskjelvet, og arbeider for å sikre at grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske prinsipper blir respektert og ivaretatt, slik at et demokratisk og rettferdig valg kan avholdes.»
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
