Foto: Screengrab: «When Harry Met Sally» (1989)
Hei!
Jeg og kjæresten min har det egentlig ganske fint sammen. En kveld snakket vi om nettopp det at vi har det så fint. Vi ble opptatt av hva vi faktisk gjør for å ha det så fint som vi har det, og hva vi kan gjøre for å kunne ha det enda bedre. Har dere noen tanker om det?
Hilsen en som har det ganske fint
Hei!
Så fint spørsmål å få! Jeg tenker at nettopp det at dere snakker sammen om slike ting er et stort bidrag til at dere har det fint sammen. Det er blant annet gjennom samtaler at vi både kjenner på og styrker kontakten vi har med den andre. Det gjelder både gode, hverdagslige, og mer utfordrende samtaler hvor begge sitter igjen med en opplevelse av å ha forstått og kanskje kommet nærmere den andre.
Kjærlighet er ferskvare
På samlivskursene vi holder på familievernkontorene, snakker vi om gode hverdagsvaner for parforholdet. Noe av det viktigste vi sier da, er at kjærlighet er ferskvare. Kjærligheten må stadig vannes og jobbes med. Mer konkret handler det om en vennlig og nysgjerrig holdning til den andre. Det å stadig være nysgjerrig både på hverandres historie og hverandres nåtid. Det bidrar til å styrke kjærlighetsbåndene, eller fyller opp kjærlighetskontoen, for å bruke en annen metafor.
Det å hele tiden være nysgjerrig på den andres indre verden gjør at partneren blir mer interessant for deg og samtidig opplever partneren din seg som verdifull for deg. Det gjør også at problemløsing blir både tryggere og enklere. Gjennom å ha et vennlig fokus på hva som gjør at den andre tenker eller føler som den gjør, må du skjerpe nysgjerrigheten din, samtidig som partneren opplever å virkelig bli sett.
Så hvordan gjør man dette?
Det gjøres gjennom å besvare den andres invitasjoner til kontakt og ved å ta den andres opplevelser, følelser, tanker, drømmer og lengsler på alvor. Med invitasjon mener jeg da i bred forstand: hånda som strekker seg mot deg på gaten, sukket fra kjøkkenet som den andre kanskje ikke var klar over at kom – «du sukket, går det fint?», de vennlige responsene på verbale invitasjoner – enten det er et nei eller et ja, og det å ta imot og møte smilet eller blikket fra den andre.
Det er tre måter å møte en invitasjon på: imøtekommende, unngående og avvisende. Hvis den andre ser på mobilen og ikke er helt tilstede når du spør om hvordan dagen har vært, er det unngående og bidrar ikke til at din invitasjon til kontakt blir et godt øyeblikk. Hvis den andre svarer at den ikke er interessert å fortelle deg om sin dag, vil du antakelig føle deg avvist. Men hvis den andre legger bort mobilen og sier så hyggelig at du spør, nå skal du høre. Da vil du antakelig oppleve at det er en gjensidig interesse og at dere deler felles fokus.
Slike øyeblikk er viktigere for hvordan man har det i parforholdet enn mange tenker over. De er så viktige at den amerikanske par-forskeren John Gottman hevder at han kan skille par som kommer til å holde sammen fra par som går fra hverandre i løpet av sekunder kun ved å observere nettopp kvaliteten på denne kontakten.
Snakk sammen om stort og smått
Så fortsett med det gode kjærlighetsarbeidet dere gjør! Snakk sammen om stort og smått, vær nysgjerrige på hverandres indre verden og møt hverandres invitasjoner med vennlighet og interesse. Og når dere ikke får til dette – noe som skjer i alle parforhold, forsøk å være rause med hverandre og minn hverandre på at nå trenger dere kanskje litt ekstra tid sammen, og at det er helt menneskelig og vanlig å glemme å ha et slikt fokus eller holdning hele tiden.
Familievernet tilbyr også samlivskurs.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
