Foto: Firuz Kutal
Medlem av SVs Inkluderingsutvalg
- Nei til utvisning av langtidsboende innvandrere. Barnets beste må være avgjørende - 20.03.2024
- Tilhørighet og utenforskap – gjennom byvandring og innvandreruniversitet | Gülay Kutal - 16.04.2023
- Det kan være overveldende når et flerkulturelt og engasjert hjerte møter verden | Gülay Kutal - 05.03.2023
Oss imellom er spalten der du kan legge vekk akademiske og intellektuelle konvensjoner – og fortelle om en personlig opplevelse. En opplevelse som kanskje også vekker tanker hos andre om hvordan vi opplever og forholder oss til virkeligheten vår i det mangfoldig sammensatte Norge. Vi publiserer en ny tekst hver søndag klokka 19 – send ditt bidrag til [email protected]
Det er helt utrolig hvor mange saker et solidarisk hjerte kan banke for samtidig. Hvordan det forplikter seg til arbeid for rettferdighet, demokrati, miljø og fred – både for hjembyen, opprinnelsesbyen, hjemlandet, opprinnelseslandet, og for medmennesker her, der og i hele verden. Hvordan sorger og gleder i et så stort univers glir over i hverandre fra den ene dagen til den neste. Av og til kan det hele bli ganske så overveldende.
Uka som gikk
Mandag
Sansene skjerper seg og engasjementet konsentrerer seg rundt eldreomsorgen og helsehusene i Oslo. En venn er plutselig blitt mye sykere og mye eldre. Ble operert og så plassert i et helsehus som ikke hadde god nok kompetanse til å gi han hjelpen han trengte etter operasjonen. Eldre mennesker skal få hjelp og omsorg når de trenger det. Manglene i eldreomsorgen er blitt dokumentert gjennom flere år. Personalmangelen som er årsaken til de uverdige og skadelige forholdene som er avslørt i helsehusene i Oslo den siste tiden må fikses! Det sier det solidariske hjertet mitt for eldre i min by.
Tirsdag
Det selvsamme hjertet gråter for opprinnelseslandet. Alle gutte- og jentevolleyballspillere ved Gazi Magusa Turkish Maarif College i Nord-Kypros, som kom til Adıyaman for en turnering, mistet livet i ruinene etter jordskjelvet. Det var 25 utøvere i alderen 12-14 år, 9 foreldre, 1 lærer, 2 assisterende rektorer og 2 trenere i gruppen på 39 personer som kom og bosatte seg på Isias Hotel den 3. februar. Bare 4 foreldre og 1 assisterende rektor fra denne gruppen overlevde jordskjelvet med styrke 7,7 som inntraff klokken 04:17 om morgenen den 6. februar. I Tyrkia og Syria mistet over 50 000 mennesker sitt liv. Det må jobbes for mer rettferdig fordeling, strengere oppfølging av byggeforskrifter og mindre privatisering!, sier hjertet til sitt opprinnelsesland.
Onsdag
Hele 99,87 prosent av energien Equinor produserer er fortsatt fossil. I Stedet for å øke farten i det grønne skiftet, er Equinor-toppene opptatt av å kjøpe tilbake egne aksjer for hele 60 milliarder kroner! Hjertet sliter med å forstå, men tilbakekjøp er visst en slags skattefusk – en mer lukrativ måte å overføre kapital til aksjonærene på fremfor å utbetale utbytte. Vi må ha et rettferdig grønt skifte i Norge og i verden!, sier hjertet som også banker for miljøet.
Torsdag
Hjertet kan ikke forstå at det allerede er gått ett år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Forsvarssjefen anslår hittil 300 000 drepte og sårede i Ukraina, hvorav 30 000 er sivile. Omkring 180 000 russiske og 100 000 ukrainske soldater er drept. De fleste av dem unge, håpefulle menn. Det flerkulturelle hjertet tenker på sin russiske venninne. Hennes bror kunne ha vært blant de døde, hadde han ikke flyktet fra å bli sendt til krigen. Alle demokratiske land må bidra med det de kan for å stoppe Putins ulovlige og umoralske aggresjonskrig mot Ukraina, sier hjertet for verden.
Fredag
«I dag blir siste aksjonsdag – vi vil demonstrere på Slottsplassen,» sier Fosen-aksjonistene. Deres kamp for urfolks rettigheter har gitt resultater. De har fått en beklagelse fra regjeringen og en lovnad fra statsministeren om å sørge for at hele regjeringen skal prioritere denne saken. Det er ironisk at man er invitert til Stortinget for å komme med synspunkter på hva forsoning kan innebære i vårt samfunn, all den tid den unge generasjonen av samer fortsatt må finne seg i samme type overlegenhet og brudd på deres rettigheter. Kampen må fortsette. Urfolk må få sine rettigheter! Hjertet med minoritetsbakgrunn kjenner den sursøte smaken av seier og fortvilelse, samtidig.
Å møte verden kan av og til være svært overveldende – særlig for et engasjert og flerkulturelt hjerte. Da er det godt å vite at vi er mange som ønsker seg og jobber for rettferdighet, demokrati, miljø og fred – for sin by, sin opprinnelsesby, sitt land, sitt opprinnelsesland, for sine medmennesker her, der og i hele verden.
Andre tekster i samme serie:
Mirjana Zivanovic, «Enkelte ting vil aldri kunne bli hyggelige»
Philip Rynning Coker, «Tilbud på etnisk miks»
Tamina Sheriffdeen Rauf, «Min dag som vandrende terrorist»
Farid Shariati, «Reisen som aldri tok slutt»
Edita Ticevic, «Din egen vei er den riktige vei»
Abdullah Alsabeehg, «Et køsystem med uante ringvirkninger»
Zaineb Abdulsatar, «Kjære mamma og pappa»
Gülay Kutal, «Nå er det jeg som er blitt stamgjest»
Hege Haugvik, «Å fargelegge utenfor streken»
Malgorzata Wild, «Du kan aldri komme hjem igen»
Lida Weerts, «Mens vi nyter varme, hygge og luksus, fryser flyktninger i skogen»
Naserah Yousuf, «1980-tallet i Norge var bra – også for oss som var ny i landet»
Kristian Mateo Norheim, «Dra hjem dit du kommer fra!» «til Karmøy?»
Line Herikstad, «Pass deg, ellers kommer jeg og integrerer deg!»
Zafar Anjum, «Mitt eget Lille Pakistan»
Zeeshan Ali, «Fargerike sommerfugler»
Afroz Akram Shah, «Likhetene i ulikhetene»
Mansoor Hussain, «Jeg trenger ikke ditt glansbilde av mangfold»
Zeeshan Ali, «Det ensomme Banyantre»
Aleksandra Markovic, «Regelryttere + regelbrytere = harmoni»
Zafar Anjum, «Det hjalp meg å konsentrere energien i retning Norge»
Philip Rynning Coker, «–Vi er to svartinger som gråter, her»
Kristin Marynia Sagberg Widén, «Forskjeller i empati til ulike flyktninger er forklarbare, men ikke akseptable»
Hozayfa Alabrash, «Jobben på en sjokoladefabrikk ga meg ny innsikt»
Mahmod Ahmad, «Min egen historie – nå til andres nytte»
Athar Ali, «Når barnevernet møter minoriteter»
Aslam Ahsan, «Fra utedo til kongens gull»
Walaa Abuelmagd, «Vi er bra sammen»
Abdullah Alsabeehg, «Gi blod»
Evee Wang, «Mammas hjemmelagde dumplings gikk rett i søpla»
Mujtaba Falahati Marvast, «Den lever»
Philip Rynning Coker, «Brenner jeg broer hvis jeg blir for svart?»
Nasir Ahmed, «Når de som hjalp oss i oppveksten trenger oss, må vi stille opp»
Bojana Todorov, «I mitt hjemland viser vi følelser»
Daniela Feistritzer, «Jeg hører til på denne planeten – hva med deg?»
Alfredo Biamont, «En uskyldig samtale»
Ravleen Kaur Pandher, «Vi trenger ikke konkurranser om hvem som er norsk nok»
Bojana Todorov, «Jeg har møtt veggen i det norske helsevesenet»
Aleksandra Markovic, «På Balkan vet vi hva det vil si å splittes»
Adel Khan Farooq, «Drømmen om Legoland»
Daniela Feistritzer, «Fra språkforvirret ungdom til flerspråklig konferansetolk»
Zafar Anjum, «Dette driver vi pakistanere med i Norge»
Sadug Alfeli, «Da jeg lyttet til det aller mørkeste – og kjente på et nytt håp»
Gülay Kutal, «’Sånn gjør vi ikke i Norge!’»
Hege Haugvik, «Den evi(nneli)ge integreringen»
Adel Khan Farooq, «’Nå så vi endelig ut som ‹dem› på sedlene»
Anonym (19), «Ser du meg nå?»
Hanan Abdelrahman, «Hilsen fra et gammelt bilvrak på Mortensrud til tre stramme Jaguarer på Frogner»
Sadug Alfeli, «12-åring med Converse-sko i Teheran»
Adel Khan Farooq, «Når puben på hjørnet er familien»
Malin Ali, «Del av din velstand!»
Hege Haugvik, «En bussjåfør er mye mer enn en mann med godt humør»
Avin Rostami, «I Norge har vi overskudd til å bry oss om de som lider i andre land»
Adel Khan Farooq, «Jeg lever i et motsetningsforhold til den identiteten jeg har sprunget ut av»
Malin Ali, «Nordmenn flest har ett og annet å lære om eldreomsorg»
Iman Elmi, «Jeg er heldig»
Zeeshan Ali, «Ingen»
Iman Elmi, «Alenemamma»
Malin Ali, «Du velger»
Malin Ali, «Godt nyttår – godt debattklima!»
Kjell Østby, «Når flyktninger krysser våre spor»
Bojana Todorov, «Nostalgien vi alle en gang møter»
Farid Shariati, «Vil jeg bli norsk?»
Daniela Feistritzer, «Min nye venn K»
Kristian Mateo Norheim, «Må jeg søke etter min biologiske familie?»
Edita Ticevic, «Fargerik begonia»
Zafar Anjum, «Fra jobbsøknad til asylsøknad»
Mahmod Ahmad, «Isbading kan få deg til å tenke»
Sadug Alfeli, «Ensom i folkemengden»
Zeeshan Ali, «Ankomstgåte»
Agata Lazor, «Jeg trenger ikke fremstå integrert, jeg er min egen variant av ekte norsk»
Netsanet Assefa, «En huske som aldri stopper»
Gülay Kutal, «Tilhørighet og utenforskap – gjennom byvandring og innvandreruniversitet»
Philip Rynning Coker, «Amina, han refererte til Fanon!»
Jutta Vanessa Tørkel, «Jeg savner meg»
Delir Karim, «En kvinnes hår legger en plan»
Hozayfa Alabrash, «Jeg skjønte at jeg ikke skulle dø – for det var ikke planen»
Anonym, «Blind rasisme pakket inn i en potetgullpose»
Ravleen Kaur Pandher, «En hyllest til min supermamma»
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
