Foto: Wikimedia
Jeg mener etisk refleksjon og evne til å se andres perspektiv er avgjørende i tiden som kommer og derfor må det gis mer tid til det enn til kristendom.
Først leste jeg at Sanner sikter seg inn på økt fokus på etisk refleksjon og forståelse av andres perspektiver. Jeg kan knapt uttrykke med ord hvor glad jeg er for at dette endelig fokuseres på. Denne gleden blir igjen bittersøt når jeg leser videre at kravet om at 50 % kristendom opprettholdes.
Ved å øremerke andelen i et fag viser regjeringen at dette er noe de mener er viktig for den norske skolen. Men at kristendom skal utgjøre halvparten av KRLE-faget i 2018 er hårreisende! Vi lever i et stadig mer mangfoldig og multikulturelt, men polarisert samfunn. Om vi tar dette i betraktning så er det vanskelig å se på 50 % kristendom som en god løsning. Å beholde så voldsomt mye kristendom i undervisningen er ingenting annet enn en krampetrekning fra en del av samfunnet som ikke følger et stadig mer sekulært samfunn.
Dette er ikke et innlegg hvor jeg skal snakke om alt som er galt med å undervise i kristendom i skolen. Jeg vil ene og alene understreke at å gi kristendommen så stor plass skviser ut undervisningstimer som kunne vært viet til viktige etiske refleksjoner.
Hvis man ser i kommentarfeltene i dag bevitner det om en befolkning som sårt trenger større evne til å se andres perspektiver. Som finnmarking midt i en fylkessammenslåing så kan jeg komfortabelt si det er ikke kristendom det trengs mer av.
Det florerer av utsagn om heksebrenning og nazisme rettet mot kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. En slik grusom form for samfunnsdebatt ønsker jeg ikke og det er ikke kristen kulturarv som stopper slikt. Det er kritisk tenkning, etisk refleksjon og evnen til å se den andre siden av saken som gjør det.
Jeg håper KrF kan gå inn for å støtte et RLE-fag som underviser alle verdensreligionene likestilt hvor medmenneskelighet, etisk refleksjon og respektfull diskusjon står sentralt. Multikulturalismen står sterkt og vil stå sterkere.
Jeg håper at regjeringen kan prioritere å danne mennesker som hjelper og støtter hverandre uansett, og som kan jobbe sammen for en bedre fremtid. Ikke bare vanne det ut i et halvveis forsøk på etisk refleksjon blandet med bibelstudier.
