Foto: Arbeiderpartiet
Mohammed Rashid var en 75 år gammel norsk statsborger, far og bestefar. Han bodde flere år i Norge og mye av familien hans er fortsatt bosatt her. Som pensjonist bestemte han seg for å reise ned til sitt fedreland og hjelpe de mindre privilegerte. Han skaffet arbeidsløse jobb, donerte mye til fattige og startet en homeopatisk klinikk som tilbød gratis behandling. Likevel endte det med at han den 19. februar ble skutt ned på lyse dagen i sin klinikk i den pakistanske provinsen Punjab.
Paralleller til jødeforfølgelsen
Hendelsen er fortsatt under etterforskning, men politiet og familien til offeret bekreftet tidlig at drapet var religiøst motivert. Gjerningsmannen var kjent for sitt hat mot Ahmadiyya-muslimer. For Rashid sin eneste forbrytelse var at han tilhørte feil tro. En tro som, etter et grunnlovstillegg fra 1974 og en lovbestemmelse fra 1984, i Pakistan bevisst har blitt kriminalisert av den pakistanske staten.
Ahmadiyya-muslimer ansees av majoriteten av pakistanere som kjettere, landsforrædere og av noen også som «wajibul qatal», de som fortjener å bli drept. Nesten daglig holdes det ulike samlinger i det offentlige rom der det på høyttalere oppfordres til boikott, utestengning, landsforvisning og også drap av Ahmadiyya-muslimer. Videoopptak av disse ligger åpent på ulike sosiale medier.
Slike hatpratsamlinger er aldri blitt slått ned på av myndighetene i Pakistan, for ofte er også ansatte i landets ulike institusjoner invitert enten som gjester eller talere. Mye av denne nyrasismen finner sin grobunn i Jamaat-e-Islamis grunnlegger Maududis bok Qadianiproblemet fra 1953. Tittelen minner sterkt om en annen norsk bok fra 1938, Jødeproblemet av antisemitten Halldis Neegård Østbye, og innholdet i boka gjør det samme. Forskjellen er bare at her er «jøde» byttet ut med «qadiani» (en nedsettende benevning av Ahmadiyya-muslimer). Konspirasjonsteoriene er også svært like i begge bøkene.
«Ty til bønn, vær fredelige og vis tålmodighet»
De få som tør å ytre seg for Ahmadiyya-muslimer blir stemplet som landsforrædere. En av årsakene til at dette hatet enda ikke har ført til daglige drap på Ahmadiyya-muslimer er mest sannsynlig at denne minoriteten selv unngår oppmerksomhet, ikke tar mye plass i rommet og føyer seg etter lovene som tar fra dem grunnleggende menneskerettigheter.
Den nåværende åndelige Ahmadiyya-lederen Mirza Masroor Ahmad gir sine medlemmer samme råd som sine forgjengere; ty til bønn, vær fredelige og vis tålmodighet. Det siste alternativet har vært å søke asyl, eller å emigrere fra sitt eget fedreland som de fortsatt elsker. Et fedreland som sliter med å gjengjelde denne kjærligheten.
Har Huitfeldt glemt menneskerettighetsbruddene?
Det er verdt å merke seg at samme dag som Mohammed Rashid ble drept av en ekstremist, satt vår egen utenriksminister Anniken Huitfeldt i et møte med Pakistans utenriksminister Bilawal Bhutto i München. Ifølge pakistanske medier ble partene enige om en samarbeidsavtale mellom Pakistan og Norge for å bekjempe islamofobi.
Det er intet annet enn en fadese at ingen fra regjeringen har henvendt seg til verken offerets familie eller til Ahmadiyya-menigheten her i Norge
Og ja, islamofobi bør og skal tas på alvor. Men det skal også Den internasjonale menneskerettskommisjonen, Amnesty og FN sine sterke bekymringer for levekårene til Ahmadiyya-muslimer i Pakistan. Nettopp disse bekymringene var grunnen til at Erna Solberg i sin tid som statsminister ønsket å prioritere blant andre Ahmadiyya-muslimer som kvoteflyktninger.
Spørsmålet som da melder seg er, naturlig nok: ble disse bekymringene noen gang et tema under sistnevnte møte i München? Eller har disse rapportene på menneskerettighetsbrudd mot Ahmadiyya-muslimer gått Huitfeldt hus forbi? Og hva med de barbariske blasfemilovene som jevnlig får nye tillegg som nærmest eksplisitt sikter seg på Ahmadiyya-befolkningen? For ikke å nevne alt hazara-shia, kristne og hinduer utsettes for i Pakistan.
Økende hat mot Ahmadiyya – også i Norge
Det er nå gått over en uke siden hendelsen først ble nevnt i media. Hittil har ingen fra den norskpakistanske diasporaen eller noen fra de som ellers er høyrøstet om rasisme og islamofobi latt høre fra seg.
Det er intet annet enn en fadese at ingen fra regjeringen har henvendt seg til verken offerets familie eller til Ahmadiyya-menigheten her i Norge. For dette er ikke en vanlig hendelse. Dette gjelder en norsk statsborger som kaldblodig ble skutt i hjel som følge av sin trosbakgrunn.
Forventer Huitfeldt etter møtet med sin kollega Bhutto nå en mer human behandling av trosfellene til den avdøde Rashid i Pakistan? Eller skal dette samarbeidet mot islamofobi foregå på bekostning av livene til Ahmadiyya-muslimer?
Norge har alltid vært et trygt tilholdssted for denne minoriteten. Både når det gjelder menneskerettigheter og religionsfrihet. Om det skal fortsette å være det, avhenger av hvordan regjeringen forholder seg til det økende hatet mot Ahmadiyya, ikke bare i Pakistan, men også her i landet.
Offeret Mohammed Rashid har dessverre allerede gått i glemmeboken. La ikke det samme skje med hans trosfeller som fortsatt puster!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
