- Det Mosaiske Trossamfund har et troverdighetsproblem - 05.03.2024
- Sanksjoner mot Israel - 14.02.2024
- Skru av Melodi Grand Prix - 18.05.2019
Saken skal nå viderebehandles i parlamentet. Skarpe uttalelser fra israelske talspersoner i forkant av debatten, og truende overskrifter i israelske aviser skapte stor oppmerksomhet både i Irland og internasjonalt, og folk fra hele verden fulgte senatets debatt på nett.
Reaksjonen fra israelske myndigheter kom nesten umiddelbart, og fordømte senatets vedtak som negativt for «den diplomatiske prosessen i Midtøsten» og skadelig for «mulighetene for dialog» mellom Israel og Palestina. Videre beskrev uttalelsen beslutningen som «farlig og ekstremistisk». Språkbruken er verdt å notere seg – den er i Orwells ånd. I en tid da israelske snikskyttere dreper ubevæpnede menn, kvinner og barn på avstander på over 600 meter, velger propagandamaskinen i Tel Aviv å skildre en demokratisk beslutning om aktivt å jobbe i tråd med en internasjonal konvensjon, som «farlig og ekstremistisk».
Vedtaket i Dublin-senatet finner sted i en tid der det israelske samfunnet blir stadig mer polarisert og Netanyahu-regjeringen mer isolert, da den bevisst undergraver håpet om en tostatsløsning, mens verdenssamfunnet virker handlingslammet av USAs ensidig støtte til den ene parten i konflikten.
Pro-palestinske støttespillere gjør rett i å hylle beslutningen i det irske senatet som et stort gjennombrudd, men det vil kun kunne feires til slutt dersom andre lovgivere i andre land følger Irlands ledelse. Norge har tidligere vært blant verdens ledende nasjoner når det gjelder engasjement i Israel og Palestina, men også vår regjering er skyldig i å ignorere folkeretten og våre forpliktelser.
Frances Black, en partiuavhengig senator bedre kjent som kulturpersonlighet og sangerinne, samlet støtte på tvers av de politiske skillelinjene og forslaget ble vedtatt på tross av motstand fra den sittende regjeringen. Senator Black fremmet forslaget som en viktig prinsippsak som også har stor symbolsk betydning – en presisering at den irske staten skal forholde seg aktivt til den fjerde Genève-konvensjonen fra 1949, som forbyr import eller salg av varer eller tjenester med opprinnelse i et okkupert territorium – i dette tilfellet Palestina.
Som senator Black sa dagen etter avstemningen: «For meg er dette det minste vi bør kunne forvente av et land som er opptatt av rettferdighet og menneskerettigheter. Alt annet ville være hykleri. Vi kan ikke erklære bosettingene som ulovlige, samtidig som vi viderefører våre handelsavtaler med dem.»
Norske folkevalgte bør følge Irlands gode eksempel. Det er verdt å nevne at Norge var blant de første nasjonene som undertegnet konvensjonen allerede i 1952. Fortsatt norsk handel legaliserer Israels okkupasjon av palestinske landområder og bryter med våre egne forpliktelser jfr. FNs konvensjoner og menneskerettigheter.
Finnes det en modig og prinsippfast folkevalgt i landet som vil ta et initiativ til å samle støtte på tvers av våre politiske skillelinjer og oppfordre våre lovgivere til å respektere folkeretten og slutte å importere varer fra ulovlige bosettinger eller kolonier i okkuperte Palestina? Irland har vist oss veien. Hvem kan være Norges Frances Black?