Foto: Commons Wikimedia
Johanna Laue, Susanne Rolandsen og Steinar Johansen
Ukrainske flyktninger får et kortere introduksjonsprogram og kortere tid til å lære seg norsk enn andre flyktninger. Men en kort opplæringstid passer best for de mest ressurssterke flyktningene. De som har helseutfordringer og bekymringer «i bagasjen» risikerer å falle utenfor.
Ett år etter den russiske invasjonen ser vi ingen tegn til at krigen snart vil ta slutt, og ukrainske flyktningers opphold i Norge kan bli langvarig. Mange av dem regner også med det selv, viser tall fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). I fjor kom over 30 000 ukrainske flyktninger til Norge, og norske kommuner er anmodet om å bosette 35 000 i løpet av 2023. Kanskje flere.
De aller fleste flyktninger er ressurssterke mennesker. Likevel må vi ikke glemme at mange av dem har både helseutfordringer og bekymringer når de kommer hit. Dette gjelder alle flyktninger, også de ukrainske.
Et introduksjonsprogram for de ressurssterke og friske
En stor andel av de ukrainske flyktningene har høyere utdanning. Derfor skulle alt – tilsynelatende – ligge til rette for at de kan gå raskt gjennom introduksjonsprogrammet og inn i det norske arbeidsmarkedet. Dette har, sammen med den midlertidige oppholdstillatelsen deres og kapasitetsproblemer i norske kommuner, medført endringer i lovverket. Ukrainske flyktninger får et arbeidsrettet og kort introduksjonsprogram på bare seks måneder (maksimalt ett år) og har ett år på å lære seg norsk. Øvrige flyktninger kan bruke opptil tre år.
Basert på våre funn fra forskningsprosjektet Helseintro ved UiT Norges arktiske universitet mener vi at det komprimerte introduksjonsprogrammet for de ukrainske flyktningene har en del problematiske sider ved seg.
I forskningen vår undersøker vi hvordan helseutfordringer påvirker hvor mye flyktninger i det ordinære introduksjonsprogrammet får ut av programmet. Vi ser at de som har helseutfordringer trenger tid til å lære, og at de risikerer å falle utenfor både programmet, arbeidslivet og samfunnsliv hvis de får for dårlig tid på seg. Dette gjelder selv om de gjennomfører et introduksjonsprogram som kan vare opp til tre år, og dermed har lengre tid på seg enn det ukrainske flyktninger får.
Et kort introduksjonsprogram kan derfor favorisere de som har få helseutfordringer og gode forutsetninger for å lære seg norsk. Dette er i tråd med tidligere forskning som viser at et kort introduksjonsprogram tjener de som uansett har de beste forutsetningene for å lykkes i det norske samfunnet.
Tar tid å avdekke helseutfordringer
Som de fleste andre flyktninger har ukrainske flyktninger reist fra et hjemland som er angrepet. Mange har mistet familiemedlemmer, eller har familie som fortsatt er i Ukraina. Vi vet at mange av dem bærer på psykiske utfordringer og bekymringer.
Akkurat som hos andre flyktninger må vi derfor regne med at mange ukrainske flyktninger vil ha dårlige forutsetninger for å haste gjennom norskopplæringen og introduksjonsprogrammet i rekordfart.
Myndighetene er klar over at noen flyktninger trenger tilrettelegging for å få best mulig utbytte av introduksjonsprogrammet og norskopplæringen. Derfor har alle flyktninger, både de ukrainske og de andre, krav på tilrettelegging hvis de trenger det.
Hvordan kan man legge til rette for bedre læring, når hodet er fullt av bekymringer for egen fremtid?
Men – vi ser at det tar lang tid å avdekke helseutfordringer. Det er kapasitetsutfordringer i helsetjenesten og dårlig informasjonsflyt mellom offentlige tjenester. Det er også ulik forståelse mellom flyktningene og det norske hjelpeapparatet om hva som faktisk er helseutfordringer. Alt dette gjør det ofte vanskelig å sette fingeren på problemene – og dermed få gjort noe med dem.
Intervjuer med offentlige ansatte har i vårt forskningsprosjekt avdekket at deltakere nærmest har fullført introduksjonsprogrammet før helseutfordringene deres blir fanget opp. Når ukrainske flyktninger får et enda kortere program, kan dette arbeidet bli særlig krevende for denne gruppen.
Vi finner også at mange flyktninger som sliter helsemessig «halter» seg gjennom introduksjonsprogrammet. Resultatet er dårlige norskkunnskaper ved endt programtid, noe som igjen kan gi dem problemer med å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.
Og selv om man visste om helseutfordringene og kunne tilpasse introduksjonsprogrammet for de som har helseutfordringer, så blir det store spørsmålet:
Hvordan kan man legge til rette for bedre læring, når hodet er fullt av bekymringer for egen fremtid – og for familiemedlemmer som er igjen i et land i krig?
Vår forskning på andre grupper av flyktninger er tydelig på at det som ville hjulpet dem er tid til å lære i eget tempo. Men denne tida har ikke de ukrainske flyktningene.
Ta større hensyn til mangfoldet
Når det nå ser ut til at oppholdet til ukrainske flyktninger i Norge kan bli langvarig, så bør vi sørge for at også de med helseutfordringer får gode forutsetninger for å komme seg ut på arbeidsmarkedet og bli integrert i det norske samfunnet. Et forkortet introduksjonsprogram kan virke mot sin hensikt, der vi risikerer at vi ikke gir alle en reell sjanse til å lykkes – til tross for tilsynelatende gode forutsetninger.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har nylig fremmet et forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina på høring. Vi håper at departementet nå ser på integreringen av de ukrainske flyktningene i et mer langsiktig perspektiv, og i større grad tar hensyn til mangfoldet av ukrainske flyktninger og helseutfordringer i det videre arbeidet.
Hverken flyktningene eller det norske samfunnet er tjent med kun å satse på de flyktningene som klarer seg best. Vi må satse på alle.
Denne teksten ble først publisert i Dagsavisen den 12. mars, og gjengis i Utrop etter avtale med skribentene.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
