Forrige helg hadde Arbeiderpartiet (Ap) i Oslo årsmøte, et årsmøte det ikke var venta noen store eller kontroversielle saker til. Men den gang ei, det er jo Arbeiderpartiet, kan man si.
Bedre å ikke trekke seg
Da valg av ledelse stod for tur gikk nestleder og tidligere varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam, opp på talerstolen og trakk seg som nestleder. Helt ut av det blå, selv om hun var innstilt som nestleder av valgkomiteen, en posisjon hun har hatt i flere år. Samtidig foreslo hun Maria Qureshi fra Søndre Nordstrand som sin eventuelle erstatter.
I løpet av uka har et par av Oslo-mediene omtalt saken, og flere har prøvd å forstå hva som skjedde og hvorfor Gunaratnam plutselig trakk seg som nestleder. Begrunnelsen hun selv ga i et facebook-innlegg var at hun ønsket mer mangfold i ledelsen, men resultatet av det hele ble at ledelsen ikke er etnisk mangfoldig. Hadde det ikke da vært bedre å ikke trekke seg?
Feilberegning
Dagene etter årsmøtet har jeg sendt ut meldinger til mange i Oslo Ap, men det har vært tyst som i grava. Nesten ingen har villet snakke. Og i løpet av uka er vi mange som har lurt på hva som skjedde, eller hvorfor det skjedde.
Når man skal prøve å tolke hvorfor politikere handler som de gjør, ser man ofte etter motiver og politisk vinning. I denne saken er ingen av delene åpenbare. Det ligger ikke noe politisk vinning i å trekke seg fra et verv man har hatt lenge, og som valgkomiteen innstiller på at man skal gjenvelges til.
Og hvis motivet skal være å løfte fram andre med etnisk minoritetsbakgrunn virker strategien rett og slett amatørmessig. Da hadde det vært mye bedre å trekke seg tidligere i prosessen og jobbe for den andre man ønsker å få valgt inn. Her har man feilberegna og tapt det som tapes kunne, eller så må forklaringen ligge et annet sted.
En person Ap ikke har råd til å miste
Gunaratnam har hatt en framskutt posisjon i Oslo Ap i mange år. Hun har vært leder i Oslo AUF (2009-2011), hun var vararepresentant på Stortinget i perioden 2013-2017. Etter kommunevalget i 2015 ble hun varaordfører i Oslo, en posisjon hun hadde fram til høsten 2021 da hun ble valgt inn som fast representant på Stortinget.
Til stortingsvalget i 2021 sto hun på andreplass på Oslo Ap sin liste, bak partileder Jonas Gahr Støre. Den plassen vant hun i en kampvotering mot Zainab Al-Samarai. Sistnevnte var den foretrukne kandidaten blant flertallet i nominasjonskomiteen som innstilte til valglista, men Kamzy Gunaratnam tok kampen og seiret.
Med andre ord snakker vi her om en politiker som ikke gir seg så lett. Talefør og debattsterk, medievant og ikke minst populær, særlig blant unge i Oslo øst. Altså der kjernevelgerne til Arbeiderpartiet i Oslo er å finne. Og slik situasjonen er for Ap, en person partiet ikke har råd til å miste. All denne erfaringen som partipolitiker tilsier også at Gunaratnam kan kunsten å vinne kamper, og da er hele situasjonen enda mer underlig.
Etterlyste mer mangfold og flerkultur
Det store spørsmålet står altså fortsatt ubesvart. Og det er bare de involverte som kan svare, hvis de vil snakke om det. Men det er mange som lurer på om det har skjedd noe i forkant av årsmøtet som førte til at nestlederen trakk seg uten forvarsel.
[…] Og politikere med etnisk minoritetsbakgrunn nevnes med navn som eksempler på det som kalles innvandreralibier, som kastes når de begynner å få litt makt.
Har det vært uenigheter om politisk retning? Har det vært personkonflikter mellom folk i toppledelsen? Eller var det forslaget om at man skulle ha to nestledere? Fra partiorganisasjonens ståsted kan man forstå ønsket om å ha to nestledere når både leder (Frode Jacobsen) og nestleder (Kamzy Gunaratnam) i Oslo Ap er faste representanter på Stortinget, med alt som kreves i et slikt verv.
Det er en kjent sak at Arbeiderpartiet ikke er en søndagsskole, og i politiske partier er det alltid kniving om posisjoner og makt, også når det ikke synes utad. Når det kommer til overflaten, har det en tendens til å eksplodere veldig. Men da pleier det også å være mange, eller i hvert fall noen, som mer enn gjerne snakker.
I dette tilfelle har det vært vanskelig å få folk i tale. Men Maria Qureshi var ute i et langt intervju i Avisa Oslo 14. mars, fire dager før årsmøtet, og etterlyste mer mangfold og flerkultur blant Arbeiderpartiet sine fremste representanter i regjering, partiledelse og ellers i topposisjoner i partiet. I etterkant har det dukket opp som et spørsmål om dette utspillet var planlagt med tanke på årsmøtet.
Nordmenn med etnisk minoritetsbakgrunn kjenner på dårlig representasjon
Det som i hvert fall er sikkert, er at det hjelper Arbeiderpartiet svært lite. De siste par valgene har partiet slitt med å nå velgere med etnisk minoritetsbakgrunn i Oslo, og ved kommunevalget i 2019 tapte Ap mange velgere i blant annet Groruddalen i Oslo. For fire år siden var det delvis på grunn av bompengepartiet, men Ap ser ikke ut til å ha klart å vinne disse velgerne tilbake selv om bompengepartiet, eller Folkeaksjonen nei til mer bompenger, er radert på meningsmålingene.
I tillegg går dette årsmøtets valg, eller mangel på valg av to nestledere, som hånd i hanske inn i et narrativ om politiske partier som fortelles i enkelte minoritetsmiljøer. Nemlig at de politiske partiene bruker politikere med etnisk minoritetsbakgrunn så lenge de kan, for så å slenge dem under bussen. Det er en fortelling jeg har fått høre i ulike sammenhenger i flere år, og som blir løftet fram og fortalt med jevne mellomrom.
Og politikere med etnisk minoritetsbakgrunn nevnes med navn som eksempler på det som kalles innvandreralibier, som kastes når de begynner å få litt makt. Jeg tror ikke det er slik, men at det er et inntrykk som har festet seg hos mange. Det er et problem for de politiske partiene spesielt, og demokratiet generelt at mange med etnisk minoritetsbakgrunn har lite tillit til at de blir representert. Jeg vil ikke bli overrasket om jeg hører en lignende fortelling om avgangen til Kamzy Gunaratnam om noen uker eller måneder.
Valglista til Oslo Ap er i hvert fall mer mangfoldig, på alle måter, og det kan være en fordel i valgkampen senere i år, selv om utfordringene partiet står overfor er større enn som så.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
