Foto: Geir A. Arneberg
Det er en besynderlig tekst menneskerettighetsadvokaten Mohammad Mostafaei serverer oss i Drammens Tidende.
En menneskerettighetsadvokat som tar til orde for å innskrenke andres menneskerettigheter framstår som ironisk.
Det er nemlig en menneskerettighet (artikkel 18 i de universelle menneskerettighetene) å gi uttrykk for og utøve sin religion. Mostafaei er «skeptisk» til og «skremt» av at det bygges moské i Norge, da han frykter at det «styrker islams posisjon i norsk samfunnsliv».
Jeg mener det er viktig å reagere knallhardt på illiberale utspill som Mostafaeis.
Og hva er islam for Mostafaei? Jo, han skriver at det er hans erfaringer fra Iran, med umenneskelige sharialover, henrettelser, tortur og negativ sosial kontroll.
Nå mistenker jeg at teksten til Mostafaei ikke vil møte så mye motbør som den ville gjort hvis ordet moské var erstatta av menighetshus hvor det også kan finne sted en del «hjernevasking», rett og slett fordi vi befinner oss i en kontekst med økende skepsis til islam.
Ulike retninger i kristendommen snakker også om kleskoder og dyd for kvinner, om forakt for utdanning og refleksjon utover det som prekes i menighetshuset, om at man havner i helvete hvis man gjør ditt og datt.
Men slike meninger er godt innafor ytringsfrihetens grenser. Som med hijab- og alkohol-eksemplene til Mostafaei. Akkurat som det er helt greit å si at hijab er dårlig eller alkohol er bra, kan man fint si at hijab er bra og alkohol dårlig.
Problemet oppstår når noen tvinger andre til å gjøre noe de ikke vil.
Da innskrenkes andres frihet. Dette må slås hardt ned på, om det er å tvinge noen til å gå med hijab eller tvinge noen til å ta av seg hijab.
Jeg mener det er viktig å reagere knallhardt på illiberale utspill som Mostafaeis.
Islam er en verdensreligion på linje med andre verdensreligioner. Den har mange retninger og praktiseres i ulik grad. Iran er skrekkeksemplet, som Mostafaei har helt rett i. Det er derimot ikke sammenlignbart med norsk islam, slik også samfunnsdebattant og forfatter Mohammad Usman Rana har skrevet om. Tvert imot, norske muslimer er ikke fundamentalister og tar ikke til orde for iransk islam.
Jo da, det finnes noen som tar til orde for terror i islams navn, som Ubaydullah Hussain, slik Anders Behring Breivik gjorde det i kristendommens navn. Disse har blitt dømt og får sin straff.
Og om det prekes om tortur eller henrettelser i en moské, så skal det selvsagt slås hardt ned på. Dette har vi lovverk for. Ellers må troende muslimer få utøve sin religion i sine gudshus, på linje med andre religiøse.
Det burde en menneskerettighetsadvokat være den første til å forstå.
Opprinnelig publisert i DT, republisert med forfatterens tillatelse.
