Oslo bystyre har vedtatt å ta i mot 50 flere flyktninger i år. FrP sa nei.
Det er grunn til å merke seg første setning i finanskomiteens innstilling hvor det heter at komiteens flertall – alle partier unntatt Fr.P. – «mener det er svært positivt at Oslo kommune tar sin del av ansvaret for å bosette flyktninger.» Det som reelt sett står der er at selvsagt skal Oslo kommune ta imot de flyktninger den Fr.P-styrte staten ber oss om. Vi lever i en tid hvor flere enn noen gang flykter fra krig, tortur og forfølgelse og hvor Norge – som ofte skryter av å være et av verdens rikeste land – kunne tatt et større ansvar for å gi flyktninger en nødhavn.
Hver gang jeg er på vei til å besøke familie i Fredrikstad passerer jeg Råde i Østfold. Da blir jeg minnet på at Stat og kommuner har et betydelig mottaksapparat som nå står tomt – som her: et statlig asylmottak som kan huse inntil 1.000 flyktninger. I Oslo var kommunen godt i gang med et integreringsmottak på Ila, som den blågrå styrte Staten ikke lenger trengte, og stoppet bevilgningene. KS har på vegne av kommune-Norge sagt tydelig ifra at kommunene og Norge har et apparat til å ta imot betydelig flere flyktninger enn det vi gjør i dag. Og mer enn 1.500 av våre medmennesker har druknet i Middelhavet hittil i år, på flukt fra blant annet Libya – et land norske krigsfly bombet sønder og sammen for noen år siden og hvor samfunnsstrukturene raknet.
Fr.P. er svært fornøyd med at de har fått sine regjeringskolleger fra Høyre og Venstre med på at Norge skal ta et mindre internasjonalt ansvar for mennesker på flukt.
Fr.P. er svært fornøyd med at de har fått sine regjeringskolleger fra Høyre og Venstre med på at Norge skal ta et mindre internasjonalt ansvar for mennesker på flukt. Men hvordan mener FrP at regjeringens politikk da skal gjennomføres? I regjeringen stemmer FrP for at Norge skal ta imot et antall flyktninger, men mennesker bor i kommuner. Partileder Siv Jensen har oppfordret sine kommunepolitikere til i alle kommuner å si nei til å motta disse flyktningene. Og FrP-erne lokalt følger lojalt opp og stenger kommunegrensene. Dette er dobbeltkommunikasjon.
Oslo bør ikke ta imot en eneste flyktning til, sier FrP og begrunner dette i at «en ytterligere økning av fjernkulturelle vil gjøre integreringsarbeidet enda vanskeligere.» Jeg skal ikke dvele ved begrepet «fjernkulturelle.» Men det er dette med integrering. Hva er nå det? Vi kan vel kanskje si at de eneste steder vi i Oslo har noe som tilnærmet ligner på en ghetto er på beste Oslos vestkant, som Ullern og Vindern. For ikke å snakke om Montebello, hvor det stort sett er au-pair-ene som har en annen bakgrunn. Hvite ghettoer. Skoleelever og lokalmiljøer på vestkanten går glipp av mye med det Blenda-hvite samfunn.
Jeg synes nok å merke at med integrering tenker vi ofte at de andre bør bli som oss. Innordne seg norsk kultur, hva nå det er. Spise fårikål eller brunost, stå på ski, – og kanskje helgefylla. Kan hende integreringen likeså mye skal gå andre veien. At vi har mye å lære av våre nye landsmenn. Det fargerike fellesskap. For det er vel ikke slik som ei dame har sagt: Det er typisk norsk å være god.