Foto: Utrop/sxc.hu
Sosial kontroll og press snakker vi stadig om, fra tenåringers jag etter merkeklær til flink pike-syndromet der høyeste karakter på skolen er målet. For ikke å snakke om sosiale medier, der jakten på tomler opp og digital popularitet medfører stress og dårlig selvbilde. Helseproblemene dette kan medføre er også på agendaen titt og ofte. Men hvordan negativ sosial kontroll blant innvandrere kan påvirke helse, snakkes det lite om, altfor lite. Det forskes knapt på temaet, som oppleves som vanskelig å gå inn i uten å bli stemplet som stigmatiserende eller en som bygger opp under stereotyper. Det må vi gjøre noe med.
For hvordan påvirker det helsen til en ung jente ved navn Saliha som går på norsk skole, men som til stadighet blir minnet på at hun ikke passer inn – og det av de viktigste rundt henne, familien, men også venner? Å bli nektet å bli med på fotballtrening, å måtte rydde etter brødrene og samtidig å få himlingen med øynene av klassevenninnene som skal på stranda i bikini og som ikke kan fatte hva som er problemet med å bli med? Det er jo gutter, sol og musikk der! Enhver kan tenke seg at denne jenta havner i mange situasjoner som er langt fra enkle. På toppen av dette kommer ofte hverdagsrasismen, sleivete kommentarer eller ondskapsfulle meldinger over nett fra dem utenfor huset. Når disse kommer er familien god å ha rundt seg. Hvordan forholder hun seg til dette? Hva gjør dette med helsen i dag og på sikt?
Det økende antallet av innvandrere til Norge har blitt beskrevet som en stresstest for samfunnet. Og det blir også det for forståelse av sammenhenger mellom liv og helse og dermed for helsetjenester – hvis ikke vi tenker nytt og forstår bedre. Våger vi likevel å se på utfordringer som kommer til synet er veien kort til å forstå at mye kan også overføres til alle de andre mennesker som opplever sosial stress og forskjellige slags diskriminering. Ja, til hele samfunnet.
Hvordan negativ sosial kontroll blant innvandrere kan påvirke helse, snakkes det lite om, altfor lite.
Når vi tenker på hvordan å være innvandrer påvirker helsen, er det enkelt å tenke genetiske forskjeller, til tross for at mye forskning viser at den genetiske variasjon innen i en etnisk gruppe er større enn mellom etniske grupper. Forskjeller i sykdomsbilder og bruk av medisiner, for eksempel at innvandrere bruker mer antibiotika, kommer også fort i tankene, til tross for at det motsatte er tilfelle. At man spiser forskjellige typer mat eller har annerledes forhold til alkohol eller røyk er nokså åpenbart og enkelt å forholde seg til. Dette er faktisk riktig for mange grupper. Individuelle faktorer som utdanning, jobb eller andre sosioøkonomiske variabler er vi også vant til å forholde oss til.
Mer komplekst blir det når vi tenker på hvordan mennesker blir påvirket av interaksjonen med andre og hvordan dette kan være annerledes for innvandrere. Her kommer forhold mellom diskriminering og helse inn. Vi vet at diskriminering, uansett bakgrunn, påvirker helsen negativt. Jo mer synlige forskjellene mellom mennesker er, desto høyere blir sannsynligheten for at majoriteten diskriminerer minoriteten. Innvandrere er ikke de eneste som blir diskriminert, men faktorer som hudfarge eller aksent er synlige og kan høres. Dermed blir det oftere et skille mellom mennesker som gjør at de blir behandlet ulikt på en urettferdig måte.
Å bo sammen med likemenn har også positive sider for innvandrere. Forskning viser for eksempel at psykisk helse er best for innvandrere som har andre fra samme gruppe i nabolaget. På den andre siden kan kravet om intern homogenitet føre til høy grad av kontroll for å beskytte seg mot «majoriteten» og for å holde seg til tradisjonelle regler og verdier. Noen ganger blir disse miljøene enda mer konservative enn tilsvarende i hjemlandet fordi de ikke utvikler seg på sammen måte og fordi det blir viktigere «å være en av oss». Dette kan medføre ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Hvordan dette påvirker helsen vet vi altfor lite om.
Hva skjer med helsen når man blir utsatt for diskriminering eller negativ sosial kontroll – eller begge deler? Hvordan beskytter gruppen likevel mot diskriminering?
Forskere vet for lite om dette, men dem det gjelder, frivillige organisasjoner og enkelte engasjerte helseutøvere, har satt disse poengene på agendaen. Og gjennom konferansen Migrasjonskonferanse – helse i alt vi gjør, som avholdes i Bergen 15. og 16. november, håper vi å komme et steg videre. Målet er å få mer kunnskap om helseeffekten av negativ sosial kontroll – og det må vi ha skal vi forebygge sykdom og bekjempe stigmatisering av innvandrere.
La oss snakke sammen, tiden er overmoden. Vi må finne ut av hvordan Saliha egentlig har det.
