Ikke alle som rømmer fra krig og fattigdom får oppleve ro når de kommer til Norge. Senterpartiet er opptatt med andre ting enn å hjelpe de mest sårbare, skriver artikkelforfatteren.
Foto: IOM
Hvorfor mottar ukrainere og kjøttbønder mer solidaritet enn papirløse og vegansk ungdom, spør Victoria Åsne Kinsella i dette innlegget. 
Victoria Åsne Kinsella
Latest posts by Victoria Åsne Kinsella (see all)

Like før påske hadde Stortinget et møte der flere av sakene dreide seg om de aller mest sårbare i Norge. Så som forslaget fra SV, Venstre, Krf, Rødt, MDG, og Pasientfokus om en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse. Altså mennesker som har fått avslag på opphold, men som ikke kan eller tør returnere til hjemlandet. Forslagsstillerne ville blant annet sikre disse mer enn bare den helt nødvendige helsehjelpen, samt arbeidstillatelse og studierett. 

Vil ikke reise dit det er farlig å være

Flertallet i komiteen og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mente imidlertid dette ville undergrave asylinstituttet og hindre en regulert innvandring. Enger Mehl har også tillit til at både UDI og UNE gjør grundige nok vurderinger i forhold til hvem som har krav på beskyttelse. 

Men hvis vi ser nærmere på statistikken, er det mye som tyder på manglende rettssikkerhet. I 2022 omgjorde UNE 30 % av asylvedtakene fra UDI. Og av sakene som ble tatt til domstolene fikk UNE bare medhold i 55 % av disse. I saker der Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (NOAS) er involvert blir over halvparten av vedtakene omgjort. 

Og selv tenker jeg det samme som Tobias Drevland Lund (Rødt): «Det sier litt om disse menneskene når de velger å leve livene sine på asylmottak i årevis eller på nåde fra venner og bekjente heller enn å returnere til hjemlandet». Det er veldig få som frivillig reiser til land det er livsfarlig å reise til. 

Kollektiv beskyttelse, men ikke for alle

Også Dag-Inge Ulstein (KrF) henstilte til solidaritet og sa: «Nå har vi folkevalgte mulighet til å løse denne umenneskelige situasjonen for mennesker som er totalt marginaliserte og usynliggjorte». Han viste også til rapporten fra Kirkens Bymisjon om de hemmelige barna. Dette er barn av papirløse, som vokser opp i skjul og med store belastninger. Men barna fikk ikke solidariteten de fortjener fordi forslaget ble stemt ned av Sp, Ap, Høyre og Frp. 

Et annet forslag fra SV, Venstre, Krf, Rødt, MDG, og Pasientfokus var å gi ny behandling av søknaden til 23 kvinner fra Iran som har fått avslag på opphold i Norge. Kvinner som har kritisert regimet i Iran og rømt fra moralpolitiet. 

Justisministeren sa: «Det er uheldig om vi etablerer egne engangsløsninger eller amnestiordninger for visse utlendinger basert på oppfatninger om at forholdene i hjemlandet er trygge eller ikke». Ministeren henviste til at de heller kan søke om omgjøring på individuelt nivå. Det da ganske besynderlig at ukrainere får midlertidig kollektiv beskyttelse.

Ukrainske flyktninger: Norge har vist hva som er mulig

Jeg er enig med Irene Ojala (Pasientfokus) som sa: «Hvilke nye opplysninger trenger Norge når vi kontinuerlig får inn i stua hvilken terror kvinner i Iran utsettes for?» Dette kan vel  neppe avfeies som en subjektiv oppfatning. Men forslaget om en tilsvarende beskyttelse for de iranske kvinnene ble altså nedstemt av regjeringspartiene og høyresiden.

[…] Men det er likevel noen grupper som kunne trenge mer solidaritet fra Senterpartiet og regjeringen

Ved behandling av en sak om raskere bosetting, kom enkelte av representantene inn på flyktningene fra Ukraina. At det ikke er måte på hvor flinke og solidariske alle har vært. Bosettingen har nemlig gått vesentlig fortere og hele samfunnet har stilt opp på upåklagelig vis. Det har også vært flere insentiver fra Regjeringen. Listen er lang, og Norge har virkelig vist hva som faktisk er mulig.

Så gjenstår det å se om Norge viser den samme solidariteten i fremtiden, når krigen i Ukraina forhåpentligvis er over. Altså den samme solidariteten til klimaflyktningene fra utviklingsland når disse begynner å komme. Og burde vi ikke allerede nå ofre noe i solidaritet med de som lider mest for den velstanden vi har bygd opp? 

De mest hudløse fortjener bedre

Det er nå mye som tyder på at sympatien som Senterpartiet antakelig påberoper seg ikke er for alle. I beste fall kan en undre seg over prioriteringene. For mens hudløse asylsøkere og deres enda mer hudløse barn lever i frykt – også etter ankomsten i Norge – prioriteres halvering av prisene på flyreiser i utkant-Norge. Og arbeid i retning nullutslipp utsettes på ubestemt tid, Trygve Slagsvold Vedum og Sandra Borch (begge Sp) latterliggjør unge veganere som kutter ned på kjøttforbruket i solidaritet med fremtiden til jordkloden og millioner av mennesker og dyr som allerede opplever flom og tørke på grunn av vestens overforbruk – og bringer frykt til den unge, nye generasjonen.

En skal være forsiktig med å sette mennesker opp mot hverandre. Men det er likevel noen grupper som kunne trenge mer solidaritet fra Senterpartiet og regjeringen. 

Ungdommen trenger politikere som er klare på hvor miljøskadelig kjøtt er. Iranske kvinner trenger å komme videre med livene sine. Ofre for flom i Pakistan og tørke i Somalia trenger i alle fall ikke politiske insentiver som får rike lands borgere til å fly mer. Asylsøkere fra krigsherjede land utenfor Europa fortjener et asylinstitutt av høyeste kvalitet. Ingen burde leve med minimal livskvalitet fordi innvandringspolitiske hensyn er viktigere. Og det burde i alle fall ikke være tvil om at barns beste kommer først. Også når barna er asylsøkere.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER