Foto: Wikimedia Commons
Den kurdiske, politiske fangen Mohiyedin Ebrahimi er, ifølge Rudaw Net og Kurdistanmedia, blitt henrettet av det iranske regimet. Henrettelsen skjedde i all hemmelighet tidlig om morgenen den 17. mars i år, i sentralfengselet i byen Urmia.
Nordmenn med iransk og kurdisk bakgrunn i sorg
Dødsdommen ble fullført mens guvernøren og ordføreren i byen Oshnavieh ringte Ebrahimis familie og fortalte at henrettelsen ble stoppet og dommen kansellert. Samme dag, en time senere ble familien igjen kontaktet av regimet og forklart at de måtte henvende seg til fengselet for å motta kroppen til Ebrahimi. Familien reiste dit, men fikk ikke utlevert Ebrahimis kropp, og han ble begravet av regimet på et uspesifisert sted.
Regimet har vært kjent for bruk av denne taktikken for å skremme bort motstandere, spre frykt i samfunnet og sette familiene til henrettede mennesker i dyp sorg og langvarig tortur og lidelse.
En annen kjent metode brukt av regimet er å kreve en stor sum penger fra familien til personen som ble drept i bytte mot overlevering av liket. Angivelig skal også presteskapsregimet ha bedt familier om å dekke kostnaden for kulene brukt i drapene av barna deres.
Mohiyedin Ebrahimi var 43 år gammel og fra byen Oshnavieh. Han hadde fem barn og to av barna er funksjonshemmede.
Kurdere og iranere i Norge er i dyp sorg og fordømmer henrettelsen av Ebrahimi på det sterkeste.
Professor ved Universitetet i Oslo og talsperson for Iran Human Rights i Norge, Mahmood Amiry-Moghaddam, har uttalt at Mohiyedin Ebrahimi ble dømt til døden uten behørig prosess og rettferdig rettergang av den revolusjonære domstolen, og at henrettelsen hans er et brudd på nasjonal og internasjonal lov.
Kurere ekstra utsatt for henrettelser
Ebrahimi arbeidet som «kolbar». En kolbar er en person som er ansatt for, på ulovlig vis, å frakte varer på ryggen over Irans grenser. Kolbar-er har et umenneskelig arbeid som regimet nærmest har pålagt innbyggerne i Kurdistan. Mesteparten av regimets økonomiske ressurser er allokert til persiske byer og sentrale iranske byer. Kurdistan og andre ikke-persiske områder i Iran har mottatt færrest investeringer de siste 44 årene. En del av menneskene i disse områdene er tvunget til å jobbe på denne måten for å kunne brødfø familiene sine. Imidlertid blir de ofter skutt og drept av regimets grensevakter og ofte av Islamic Revolutionary Guard Corps (IRGC).
Kurdere og iranere i Norge er i dyp sorg og fordømmer henrettelsen av Ebrahimi på det sterkeste
Det iranske regimet drepte også både faren og broren til Ebrahimi. Hans bror, Nurradin Ebrahimi, ble drept på grensen mellom Iran og Irak i 2017. Han jobbet også som kolbar. Hans far, Mohammad Bapir Ebrahimi, ble ifølge Hengaw-organisasjonen drept av IRGC-styrker. Organisasjonen melder om at minst 290 kurdiske kolbar-er ble drept og skadet i løpet av 2022 – 46 av dem mistet livet og 244 ble skadet.
Kurdistan-regionen har sett den største andelen henrettelser i Iran de siste 44 årene. Årsaken er at kurderne ikke har støttet det iranske regimet. Siden den gang har kurderne vært utsatt for hatet til Khomeini-regimet og blitt utsatt for alle slags massakrer, tortur og lange fengslinger.
Norge lukker øynene
Dessverre var kurderne alene i denne kampen frem til utbruddet av revolusjonen kjent som Jhina Aminis-revolusjonen. Den startet i Kurdistan med slagordet «kvinne, liv, frihet» og nådde raskt hele Iran. Etter førti år var folk i andre deler av Iran i stand til å vise solidaritet med kurdernes kamp og ropte slagord for regimets fall.
Som kurder og som medlem av menneskeheten opplever jeg henrettelser som det verste verktøyet et regime kan bruke, det er et våpen mot grunnleggende menneskerettigheter og folkeretten til liv.
Ifølge FNs universale verdenserklæring om menneskerettigheter er alle mennesker født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Der heter det at de er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Norge er en del av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, derfor har norske myndigheter plikt til å beskytte menneskerettigheter og folkeretten til liv uansett hvor.
I Iran er menneskerettighetene generelt og folkeretten til liv brutt utallige ganger, men vi har aldri sett og hørt en sterk stemme fra Norge for å stanse den umenneskelige brutaliteten i Iran.
Kjære norske politikere. Å signere en verdenserklæring som har til hensikt å fremme menneskerettigheter i verden, forplikter til å arbeide for menneskerettigheter, ikke bare i Norge, men nettopp i verden. Derav navnet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
