Unge med innvandrerbakgrunn kunne ha godt av å slippe å være lovbrytere i kraft av sitt cannabisforbruk. Samtidig kan nettopp denne gruppen også være ekstra utsatt for de mer graverende konsekvensene av rusmisbruk, skriver artikkelforfatteren.
Foto: American Addiction Centers
Legalisering av cannabis kan redusere kriminalitet blant innvandrergutter – eller skape nye problemer i den selvsamme gruppen, skriver Victoria Åsne Kinsella i dette innlegget. 
Victoria Åsne Kinsella
Latest posts by Victoria Åsne Kinsella (see all)

MDG foreslår å legalisere cannabis, og har sendt inn et representantforslag til Stortinget. De bruker blant annet positive erfaringer fra Canada og USA som argumenter for forslaget.

Kan lette på belastningen for unge innvandrergutter

Canada legaliserte cannabis i 2018. Målet var blant annet å beskytte unge gjennom økt kontroll og bedre informasjon, samt begrense belastningen på politiet og rettssystemet. Det siste med tanke på allerede marginaliserte og utsatte grupper, så som deler av innvandrerbefolkningen, som relativt sett var overrepresentert i kriminalstatistikken. Overordnet er tanken at det som er lovlig lettere kan reguleres

Vi har noe av den samme problematikken i Norge. Anmeldelser knyttet til cannabis blant unge er vesentlig høyere i bydeler i Oslo øst, der det bor flest med innvandrerbakgrunn. Og dette til tross for at vestkantungdom har et høyere forbruk. Dette taler for legalisering, også i Norge, fordi det vil kunne begrense den uforholdsmessige belastningen som spesielt unge innvandrergutter utsettes for i politi- og rettssystem. 

Legalisering i Norge kan føre til økt forbruk

Det er imidlertid mye som ikke fungerer i Canada. Det illegale markedet lever fortsatt i beste velgående og narkotikalangere står fortsatt for en tredjedel av omsetningen per januar 2023. Hvem som kontrollerer og bruker disse markedene og hvordan det påvirker samfunnsstruktur og kriminalitetsstatistikk, er det for tidlig å fastslå. Men det er altså rimelig å tro at det illegale markedet ikke fordufter som resultat av legalisering.

Jeg vil også mene at den sosiale aksepten i Canada har gått for langt. Og MDGs stortingsgruppe, som altså selv trekker frem Canada som foregangsland, må gjerne ta seg en tur til for eksempel Toronto. Der vil de oppdage at ikke alle utfordringer er løst via legaliseringen. Der finnes autoriserte forhandlere på mer eller mindre hvert hjørne, og eimen av cannabis-røyk er fremtredende i bybildet til alle døgnets tider, herunder på høylys dag. 

Når det gjelder ungdommen, var unge kanadiere, allerede før legaliseringen, noen av de største brukerne i verdensmålestokk. Ifølge offentlig kanadisk statistikk, var det i 2018, 23 % av 16-19-åringer som hadde brukt cannabis de siste 30 dagene. I 2022 er tallet 25 %, riktig nok ikke en statistisk signifikant økning, men allikevel en økning. 

I Norge er imidlertid bildet ganske annerledes.  En spørreundersøkelse utført av Folkehelseinstituttet i 2021 og 2022 viser at bare 6 % av elever på videregående skole hadde brukt cannabis den siste måneden. Det kan tyde på at markedet i Canada er ganske mettet i denne aldersgruppen, mens det i Norge rett og slett er mye å gå på. Jeg vil derfor mene at å tro at legalisering ikke fører til økt bruk i Norge er naivt. 

Mer problematisk rus i Oslo øst

Når det er sagt, er også rus er en naturlig del av ungdomstiden, og cannabis i kontrollerte former er kanskje ikke mer skadelig enn for eksempel alkohol. Og om cannabisbruken øker, trenger ikke dette å være spesielt faretruende. Det som er mer interessant er hvem som bruker cannabis, hvordan og, ikke minst, hvorfor.

For det er selvsagt når rus går over til misbruk, at det utgjør en fare, både personlig og med tanke på kollektiv folkehelse. Og her er ikke alle alle grupper like utsatt. For eksempel er det angivelig slik at etnisk norsk ungdom, fra øvre sosioøkonomiske lag på vestkanten i Oslo, bedriver en relativt kontrollert bruk av cannabis. En mastergradstudie fra 2018 fant at dette er en nytelse som på Oslo vest stort sett er forbundet med russetid og festing – i kontrollerte former. 

Å øke tilgangen på cannabis for disse gruppene fremstår som risikabelt.

Vi ser det samme mønsteret for alkohol. En studie fra 2016, fant at vestkantungdommen drikker store mengder alkohol, men stort sett takler bruken bra. Funnene er basert på unges selvrappportering, men mye tyder på at deres observasjoner ikke var så langt unna sannheten. 

Ungdommer på østkanten i Oslo er derimot generelt mer utsatt for skadevirkninger, på tross av at de drikker vesentlig mindre. Det går mer utover skolearbeidet, de er oftere i slagsmål og har flere symptomer på depresjon som resultat av alkoholbruk. Det er nærliggende å anta at det samme mønsteret gjelder for cannabis. Forskerne var nok en gang overrasket over hvor store forskjellene var mellom øst og vest i Oslo. 

De som allerede er mest sårbare

Det er klare risikofaktorer ved cannabisbruk. Ifølge en studie fra Norge er følgende blant de mest vanlige konsekvensene: liten tid brukt på skolearbeid, høyere alkoholkonsum, røyking, atferdsproblemer og det å bli offer for vold. Er du i tillegg gutt og har innvandrerbakgrunn, øker risikoen for uheldige konsekvenser av cannabisbruk ytterligere. Og blant de yngste, så som ungdomsskoleelever, er risikofaktorene tydeligere og skadevirkningene enda større. 

Det finnes også omfattende forskning som konkluderer med at cannabisbruk fører til økt frafall i skolen. For eksempel viser en studie fra USA at cannabisbrukere har fem ganger større sannsynlighet for ikke å fullføre videregående skole.

I Norge er frafallet i videregående skole størst blant mannlige innvandrere på yrkesfag. For eksempel hadde bare halvparten av kullet som startet i 2013 fullført utdanningen innen 2019. Annengenerasjons innvandrere klarer seg imidlertid like bra som majoritetsbefolkningen, og her har også forskere funnet et eget «utdanningsdriv», med forventninger om også å ta høyere utdanning. Frafallet er imidlertid stort blant førstegenerasjons innvandrere og nyankomne. 

Et risikabelt prosjekt for de mest utsatte

Det er også sammenheng mellom rusmisbruk, atferdsproblemer og tunge psykiske plager. Psykologspesialist Ove Heradsveit har doktorgrad i ungdom, rus og psykisk helse, og fant at spesielt utsatte barn og unge gjerne opplever behov for selvmedisinering. Rusmisbruk hadde eksempelvis stor utbredelse blant ungdom som er i kontakt med barnevernet.

Av andre som er utsatt for dårlig psykisk helse, og dertil hørende rusmisbruk, er de som flykter fra krig, kanskje alene. Og de som utvikler atferdsproblemer på grunn av krysspress fra to kulturer eller depresjoner på grunn av ulike former for stressfaktorer som oppleves ekstra sterkt av minoriteter. Å øke tilgangen på cannabis for disse gruppene fremstår som risikabelt. Især for de tidligere nevnte innvandrerguttene som av ulike grunner har en hang til selvmedisinering og slik også frafall i skolen. 

Invester i psykiatrien

Uavhengig av status på legalisering, er det viktig å øke innsatsen med å få inn nok ressurspersoner i skolen og på asylmottak. Så som flere minoritetsrådgivere og psykologer.  Generelt er det kanskje mer akutt med et løft i norsk psykiatri enn med legalisering av cannabis akkurat nå. Et slikt løft ville gi alle sårbare unge en mulighet for å få hjelp til å takle underliggende problemer som fører til rusmisbruk – også blant de som er nye i Norge. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER