Foto: SWC 77
Kommentator i Utrop
Samer og muslimer har forskjellig historie og erfaringer i Norge, men som minoriteter er begge opptatt av å vise frem sitt mangfold. Derfor er det viktig at flere ulike stemmer fra disse gruppene blir hørt.
Stort mangfold blant samer – og muslimer
For noen uker siden så jeg en annonse på NRK hvor de søkte etter en samisk sommervikar. Annonsen var illustrert med en rein. Det var nesten komisk, men også ganske symptomatisk for hvordan statskanalen og storsamfunnet som sådan assosierer samene med reindrift. Fosen-saken har synliggjort mangfoldet blant samer, ikke minst verdi- og interessemotsetningene mellom sjøsamer og reindriftsamer.
Journalist og mediekritiker, Anki Gerhardsen sa til NRK at sakene om samer er preget av feiringer eller offerfortellinger. «Offerfortellingene er viktige, men jeg savner et større mangfold som synliggjør uenigheter og konflikter blant samer i dag», sa hun. Noe hun også gjentok i samtale med meg i podcasten «Ideer».
Mange norske muslimer kan nok kjenne seg igjen i behovet samene føler for å vise mangfoldet blant dem. De har lenge jobbet for å rette opp stereotypiske oppfatninger av dem som én gruppe. Selv har jeg vært opptatt av å synliggjøre de sekulære muslimene som kan kulturelt kan være muslimer, men ikke religiøse i sin hverdag. Uavhengig av hvor religiøse de er, finnes det er stort mangfold blant muslimer.
Født inn i islam
For en del år siden tok jeg en taxi fra Ramallah til Nablus på Vestbredden. Det var ramadan, og jeg spurte sjåføren om han fastet. – Selvsagt gjør jeg det, alle muslimer faster, svarte han. Men et sted på veien til Nablus stoppet han og tok seg en røyk. Det overrasket meg ettersom røyking også er forbudt under ramadan. Og jeg kunne ikke dy meg: – Trodde du fastet, bror? – Eh, sa han. – Jeg må bare røyke. Håper Allah tilgir meg, for jeg klarer meg ikke uten røyk, ramadan eller ikke. Han fortalte at han holdt dette skjult.
Vi fortsatte å kjøre, og etter en stund tok jeg sjansen og tilbød ham litt vann fra flasken min. Ingen kunne se ham, men han svarte raskt: – No, no! No water, only cigarettes! Han sa at han skulle faste, og jeg forstod det slik at han egentlig trodde på fastingen, men at han hadde tilpasset ramadan sine egne forutsetninger og behov, og trukket sine egne grenser. Dog, uten å være åpen om det i sitt eget miljø.
Svært få av dagens 1,9 milliarder muslimer har valgt islam aktivt. Det er nesten bare konvertitter som gjør det. De aller fleste muslimer blir født inn i islam. De blir sosialisert i lokale normer og skikker, slik man gjør i alle kulturer. Muslimer lærer om islam, om profeten Muhammed, om tradisjonene og mytene, og overfører kulturen og religionen videre til sine barn. Slik overlever islam (og andre religioner) i generasjon etter generasjon. Noe endres underveis, mye ligger fast.
Mangfold og motsetninger
I enkelte muslimske land utgjør islam den grunnleggende identiteten, som i Saudi-Arabia og Pakistan, i andre land er islam bare en del av identiteten, som i Tyrkia, der også etnisk nasjonalitet er viktig. Noen muslimer tar islam veldig alvorlig og følger reglene til punkt og prikke, mange andre gjør ikke det. Noen kvinner bruker hijab, andre dekker seg ikke til. Noen faster regelmessig, andre faster aldri, mens noen, som den palestinske taksisjåføren, faster, men røyker samtidig. Vi vet at muslimer forholder seg til sin tro på svært forskjellige måter. Dette ser vi både i den muslimske verden og her blant eksil-muslimer i Vesten.
Islam har aldri vært én, selv om mange muslimer – eller kritikere av islam – mener det. Det kan være så store forskjeller mellom muslimer i forskjellige steder i verden at det ikke gir mening å snakke om dem som én gruppe.
Vi vet at muslimer forholder seg til sin tro på svært forskjellige måter
I prinsippet er muslimer «brødre og søstre» i troen og tilhører den muslimske umma, den muslimske nasjonen. Begrepet umma signaliserer samhold og harmoni, men realiteten i den islamske sivilisasjonen har ikke vært bare solidarisk og harmonisk. Det har alltid vært mangfold og motsetninger.
Samer og muslimer – mange felles erfaringer
Minoriteter er ikke bare mangfoldige i sin kultur og væremåte, men kan også ha ulik tilnærming til storsamfunnet. Mens noen søker tilpasning og positive forhold, er andre mer konfronterende og identitetspolitiske. Dette gjelder både samer og muslimer.
Mens samene er urfolk og har opplevd mye urett og undertrykkelse fra staten, inkludert tvangsassimilering, har norske muslimer innvandret relativt nylig og ikke opplevd systematisk diskriminering fra statens side på samme måte.
Selv om samer og muslimer som minoriteter har ulik historie og erfaring med storsamfunnet, har de likevel mange felles erfaringer i dag. Begge gruppene opplever hets og fordommer fra enkelte deler av samfunnet, og kan ha utfordringer knyttet til å oppnå aksept.
Slipp til flere stemmer
Valget om hvilken tilnærming til storsamfunnet som er «riktig» avhenger av den aktuelle konteksten. Noen ganger er det nødvendig med rettighetskamp, mens andre ganger kan det være bedre å tilpasse seg eller inngå kompromisser. Uansett er det viktig at mangfoldet blant minoriteter blir synliggjort, og at ikke bare én gruppe taler på vegne av alle. Ingen kan definere minoritetsgruppenes følelser eller interesser alene.
Derfor bør minoritetene representere seg selv med ulike stemmer. Storsamfunnet bør ikke slå seg til ro med å slippe til et fåtall stemmer fra én minoritet – dette kan gi et skjevt inntrykk. Når flere ulike stemmer kommer til orde, vil også storsamfunnet bli mer bevisst på mangfoldet blant minoriteter. Noe som igjen kan bidra til å forebygge fordommer og generaliseringer.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
