Foto: Screenshot «Festen etter fasten», NRK
For et par uker siden var det slutt på fastetid (ramadan) for muslimer over hele verden, også her i Norge. Som markering på slutten på fastetiden feiret muslimer id, som på arabisk betyr høytid, eller festdag.
Stort fokus på id
Ordet id kommer fra «ed» som på arameisk betyr det samme. Arameisk er språket som deler av Bibelen ble skrevet på, og som Jesus snakket – altså var ikke id et arabisk ord opprinnelig. Det mange kanskje ikke tenker over når id feires for muslimer, er at fastetiden for mange kristne også nylig var ferdig, den varte lenger enn fastetiden for muslimer, og var på hele 40 dager.
Det er faktisk første gang jeg har sett det norske samfunnet – både det offentlige og det private – gi så mye fokus til en muslimsk høytid: Alt fra program på statskanalen NRK, festival på rådhusplassen, politiske hilsener til muslimer fra alle partiene og «id mubarak» skrevet på reklamer til programleder Lindmo som feirer id hjemme hos seg selv på vestkanten. Id feires også av bedrifter, der flere hadde id-tema i kantina på jobb. Det er fint med fokus på id, men kan det bli litt mye, litt for fort?
Kan skape splittelse
Jeg skriver ikke ovennevnte for å skape splittelse mellom muslimer, kristne og ateister, men for å poengtere noe ganske åpenbart: Muslimer i Norge får mye mer oppmerksomhet enn andre minoriteter og andre religiøse grupper. Dog med unntak av oppmerksomhet rundt jul- og påskehøytiden.
For id-feiring er flott; det får det til å se ut som om vi som samfunn har vært vellykkede i å integrere muslimer – og islam – ganske fullstendig inn i samfunnet vårt. Men jeg kan likevel ikke dy meg for å tenke over det politiske budskapet bak den nasjonale id-feiringen. Litt som vi har banner og regnbueflagg for lhbtq-saken, eller Ukraina-støtte, er det nesten som om vi som samfunn også snart skal ha flagg for id.
For id-feiring er flott; det får det til å se ut som om vi som samfunn har vært vellykkede i å integrere muslimer […]
Jeg høres litt skeptisk ut, men jeg mener at samfunnsendringer – så som fokus på en spesifikk gruppe – skal skje trinnvis, naturlig – og ikke instrumentelt. Skjer samfunnsendringer for instrumentelt, slik at de ser ut som politiske kampanjer, fører det ofte til at mange synes kampanjen ikke er representativ for det samfunnet de lever i og kjenner til. Slikt kan skape splittelse.
Negative konsekvenser
For jeg tviler sterkt på at de fleste nordmenn, som bor spredt utover landet i ulike kommuner, har noen som helst forståelse av hva id er. Eller at de forstår fokuset for eksempel NRK har hatt på markering av id. De føler seg kanskje litt forvirrede over en feiring de ikke egentlig vet noe om.
Jeg tror kanskje også flere muslimer var overrasket i år; for plutselig var det norske samfunn ekstra interesserte i høytiden deres – når samfunnet resten av året ikke bryr seg om religion, eller i alle fall ikke om mer konservative verdisyn, lik de islam følger.
Vi mennesker er mer kompliserte enn samfunnskampanjer man føler seg distansert fra, og ringvirkningene av å blåse opp én høytid og ikke andre, kan på sikt ha negative konsekvenser for samholdet i det norske samfunnet.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
