Foto: Amnesty International
Colombia har i det siste vært en del framme i nyhetsbildet. President Gustavo Petro ønsker å jobbe for «total fred» – men dette er vanskelig i et land hvor konfliktnivået har vært svært høyt i mange tiår. At en kvinne fra Colombia, Jani Silva, nå er nominert til Nobels fredspris – av to norske politikere – gir håp.
Norsk tradisjon for engasjement i Colombia
I årtier har Colombia vært preget av væpnet konflikt mellom geriljagrupper, paramilitære grupper og ulike andre væpnede grupper. Dette har gått svært hardt ut over sivilbefolkningen. Problemer som hvem som har rett til landeierskap, narkotikavirksomhet, mennesker som har forsvunnet, unge mennesker som har blitt skutt i øyet i fredelige demonstrasjoner, tvangsrekruttering av mindreårige til væpnede grupper og mer – har preget nyhetsbildet. Colombia har vært et av de landene i verden der det er farligst å kjempe for sine rettigheter og for bevaring av natur og miljø på fredelig vis.
Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår. Som garantistland støttet – og støtter – Norge partene løpende både praktisk, politisk og finansielt. Sammen med Cuba var Norge garantistland for fredsavtalen, og for forhandlingene som startet i 2012. Den lange historien norske aktører har i Colombia har lagt grunnlag for et bredt nettverk og god kontekstforståelse. Dette skapte også grunnlag for god tillit til de norske tilretteleggerne fra partene i fredsforhandlingene. Norge bidro blant annet med kompetanse innenfor områdene kvinner og kjønnsperspektiv, overgansrettferdighet og minerydding. Blant annet ved hjelp av ulike eksperter og organisasjoner, så vel som sivilsamfunnet.
Jani Silvas viktige arbeid i et livsfarlig landskap
I 2016 undertegnet landets myndigheter en omfattende fredsavtale med geriljaen FARC-EP. Tidligere president Juan Manuel Santos ble tildelt fredsprisen for sin innsats for å dra i land fredsavtalen.
Dessverre har implementeringen av fredsavtalen vært for svak. Den forrige regjeringen i Colombia manglet politisk vilje til akkurat dette, og nåværende regjering står i en meget vanskelig situasjon med syv væpnede konflikter, ifølge Den Internasjonale Røde Kors-komiteen. President Gustavo Petro, som tiltrådte sist høst, ønsker og arbeider for «total fred».
Midt i dette står mange ufattelig modige mennesker opp både for å verne natur og miljø mot skadelige inngrep, for menneskerettigheter og for å erstatte dyrking av koka med andre landbruksprodukter. Tygging av kokablader har lang tradisjon i Latin-Amerika, men kokablader brukes også til råstoff for fremstilling av kokain.
Både geriljagrupper og narkotikakarteller har vært involvert i produksjon av kokain. Mange bønder har levd under trusler fra geriljaen eller narkotikakartellene. En av dem som har tatt opp kampen mot dyrking av koka er Jani Silva som kommer fra Putumayo – en delstat sør i Colombia. Hun er talsperson for ADISPA (Association for the Integral and Sustainable Development of the Amazonas Pearl), en organisasjon som blant annet jobber for å erstatte bøndenes koka-dyrking i en av delstatene hvor det dyrkes mest koka i hele Colombia.
Den lange historien norske aktører har i Colombia har lagt grunnlag for et bredt nettverk og god kontekstforståelse.
De har opprettet et bondereservat hvor de kollektivt kan drive bærekraftig landbruk de kan leve av. Hun er også kritisk til oljeselskapenes virksomhet i området, en virksomhet som har resultert i oljesøl med ødeleggende virkning på vannkilder og lokal fauna.
Som følge av sin innsats for miljø- og menneskerettigheter har hun fått mange fiender – herunder væpnede grupper i alle varianter. Etter vedvarende trusler måtte hun flytte fra bondereservatet og inn til byen Puerto Asís. Her har hun nå fått bevoktning av to livvakter og må kjøres i et pansret kjøretøy. Man kan bare forestille seg hvordan det er å leve et liv med så mange trusler.
Sterke bånd mellom Colombia og Norge
Etter at representanter fra Amnesty International besøkte henne sist høst – sammen med Grunde Almeland (Venstre) og Ingrid Liland (MDG) – ble Silva nominert til Nobels fredspris av nevnte Almeland og Kristoffer Robin Haug (MDG).
Oppmerksomheten og anerkjennelsen kan forhåpentligvis fungere som en beskyttelse for henne og kaste lys over den svært vanskelige situasjonen i Colombia. Vi i gruppe 48 i Amnesty International, Region øst, har over tid jobbet for Jani Silva både ved å sende brev til myndighetene i Colombia vedrørende hennes situasjon, og ved å sende egne solidaritetshilsener til henne, blant annet via Amnestys internasjonale aksjon «Skriv for liv».
Silva har fått masse støtte, blant annet gjennom slike solidaritetshilsener fra hele verden. Hun forteller at dette har vært til stor hjelp – og at hun, tross alle truslene, holder håpet oppe. I fortsettelsen kan vi håpe at nominasjonen til fredsprisen bidrar til at det ikke koster folk livet å kjempe for menneskerettighetene.
I Norge bor det i dag omkring 2000 mennesker som enten er født i Colombia eller er født i Norge av colombianske foreldre, og i tillegg er Colombia landet vi har tatt imot nest flest adoptivbarn fra – i underkant av 4000 gjennom de siste 40 årene. Slik har båndene mellom Norge og Colombia på flere områder vært sterke i mange tiår, og i dette hviler en forpliktelse til å fortsette å gi næring til disse relasjonene, så som gjennom arbeidet med fredsprosessen – og via nominasjonen av Jani Silva til den norskarrangerte fredsprisen.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
