Foto: Wikimedia Commons
Sommerjobbsatsingen i Oslo har vært en kjempesuksess og et viktig tiltak for byens unge. Prosjektet blir nå til en permanent ordning som skal kunne benyttes hele året.
Når foreldre er ukjente med normene i norsk arbeidsliv
Siden 2018 har det Ap-ledede byrådet i Oslo sørget for at omtrent 8000 unge har fått sin første arbeidslivserfaring gjennom denne byomfattende satsingen. Dette er en politisk prioritering som ikke fantes under Høyres byråd, altså i tiden før 2015. Resultatene viser at satsingen fungerer svært godt med tanke på sosial utjevning, og jeg mener at satsingen bør bli en nasjonal ungdomsinvestering, ettersom sosiale forskjeller er en økende utfordring uansett hvor man bor i landet.
Intensjonen med sommerjobbsatsingen har hele tiden vært å introdusere ungdom til arbeidslivet tidlig og å skape begeistring rundt viktigheten av økonomisk selvstendighet og nettverksbygging. Gjennom slik deltakelse får de unge oppleve noen av de sosiale kodene i arbeidslivet som ikke like enkelt kan læres på skolebenken. Dette er en politisk investering som er særlig gunstig for ungdom med foreldre som ikke er kjent med krav og normer i norsk arbeidsliv.
Godt tilbud, men dekker ikke hele behovet
Til tross for at byrådet fra 2018 til 2022 fikk opp antallet sommerjobber betraktelig, fra 1250 jobber i 2018 til 4000 jobber i 2022, har ikke tilbudet vært stort nok til å dekke behovet.
Min bydel for eksempel, Søndre Nordstrand, er en mangfoldig bydel. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det også en av bydelene i Oslo som har yngst befolkning. Søndre Nordstrand har opprettet et eget politisk råd for bydelens mangfolds- og integreringsspørsmål. Dette rådet er satt sammen av erfarne og engasjerte mennesker som brenner for bydelens mangfold. Jeg har vært så heldig å få muligheten til å lede rådet. De siste årene har integreringsrådet vært engasjert i bydelens sommerjobbtilbud og har utfordret bydelsutvalget og administrasjon på både omfanget av tilbudet, oppfølgingen og nytten av dette tilbudet.
De siste to årene har søkertallene i bydelen vært langt høyere enn de som ble tilbudt jobb. I 2021 søkte 720 ungdommer på 250 utlyste stillinger. Selv om bydelen klarte å sysselsette 350 unge i sommerjobber, fikk under halvdelen av de som søkte reelle jobbtilbud. I 2022 utlyste bydelen 300 sommerjobber, men mottok 590 søknader, og endte opp med å gi 350 unge sommerjobb.
Søknadsfristen for sommerjobb i år var 31. mars og aldri før har så mange søkt. Dette viser at tilbudet er godt kjent i bydelen, og er sterkt etterspurt. Men dessverre korresponderer fortsatt ikke tilbudet med etterspørselen. I 2023 utlyste bydelen 300 sommerjobber, og 822 ungdommer søkte. Siden etterspørselen er så sterk i år, er bydelens mål å gi jobb til 380 til 400 unge. Det gjenstår se hvor mange de vil klare å bemanne gjennom året.
Trenger fadderordning
Bydelen har et dedikert team som følger opp satsingen. De foretar blant annet en evaluering etter endt sommerjobbperiode, og historiene unge forteller om opplevelsen av å ha sommerjobb treffer meg rett i hjertet. En fortalte at «endelig kan jeg bli med venner på kino og betale for drikke og popcorn». En annen sa «jeg ga hele lønnen min til mor, og stoltheten jeg så i øynene hennes er ubeskrivelig». Denne satsingen skaper bevisste og ansvarsfulle unge.
Denne satsingen skaper bevisste og ansvarsfulle unge.
Som bystyrepolitiker og rådsleder er det to ting som er viktig i denne satsingen. Det ene er at sommerjobbtilbudet utvides slik at det kan være mer samsvar mellom tilbudet og behovet. Det andre er bevisstgjøring av arbeidsgivers ansvar for å følge opp de unge ansatte. LOs sommerpatrulje i 2022 avdekket lovbrudd ved hvert annet besøk for ansatte i sommerjobb. Særlig ansatte under 18 år var mest utsatt.
Vi i integreringsrådet kan også bekrefte at tilbakemeldingene vi har fått gjennom vårt nettverk er konsentrert rundt manglende sosial inkludering og trivsel. I sommerjobbkontrakten fra bydelen står det varighet for arbeidsforholdet, detaljer om lønn og arbeidssted, samt hvem den ansatte kan kontakte dersom det er behov for det. Den formelle delen er ofte på plass, men den uformelle delen som i hovedsak er arbeidsgivernes ansvar, er det som er problemet.
Når en barnehage eller butikk får inn en 15 år gammel sommerarbeider, burde det vært en selvfølge at den ansatte skal likebehandles og inkluderes sosialt. Men det har ikke vært erfaringen for alle. Vi får tilbakemeldinger fra foreldre som sier at barna deres har blitt behandlet som gratis arbeidskraft, nesten som slavearbeid, som snart skal forsvinne. Og slik skal det jo ikke være. Det gagner verken vedkommende, bydelen, arbeidsgiveren eller samfunnet for øvrig.
Det er så viktig å bekjempe opplevelsen av gratis arbeidskraft og sosial ekskludering. Å etablere en fadderordning ved alle virksomheter som tar imot sommerjobbansatte og som følger opp under hele perioden kan motvirke denne opplevelsen av sosial ekskludering. Det blir en vinn-vinn-situasjon for de unge og for bedriftene.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
