Foto: Screenshot, NRK, «Festen etter fasten»
- Nei, alle trenger ikke å feire id | Heidi Mogstad - 09.05.2023
«Det er fint med fokus på id, men kan det bli litt mye, litt for fort?» spør Sophie Matlary i et innlegg i Utrop 2.mai med den polemiske titteloverskriften «Skal vi alle feire id?».
Viktig at nordmenn lærer om id
Nei Matlary, alle nordmenn trenger ikke å feire id. Akkurat som ikke alle trenger å gå i kirken på julaften eller stå på ski i påsken. Eller velge mellom det ene eller det andre.
Men de fleste nordmenn har godt av å lære mer om denne viktige høytiden som er så sentral for muslimer i Norge og andre steder i verden. Hvorfor ikke?
Matlary påstår selv at hun «tviler sterkt på at de fleste nordmenn, som bor spredt utover landet i ulike kommuner, har noen som helst forståelse av hva id er». Videre skriver hun at de «føler seg kanskje litt forvirrede over en feiring de ikke egentlig vet noe om».
Jeg har ikke tilgang til noe statistikk eller annet datamateriale som kan avgjøre om disse antagelsene stemmer. Men hvis Matlary har rett, vil jeg påstå at det ikke bare er fint, men særdeles viktig, at nordmenn lærer mer om id.
Søkelyset på islam i Norge, ofte av negativ karakter
Ifølge SSBs beregninger, er 176 000 nordmenn registrert som medlemmer i muslimske trossamfunn. Globalt er islam verdens nest største religion med anslagsvis 1,7 milliarder tilhengere. Er det ikke da greit for nordmenn flest å kunne litt om muslimenes største høytid? I alle fall nok til å ikke bli «forvirret» i møte med den viktigste feiringen til en av landets største minoriteter?
Matlary påstår at «muslimer i Norge får mye mer oppmerksomhet enn andre minoriteter og andre religiøse grupper». Igjen oppgir hun ingen kilder, men det kan godt være hun har rett. Men det hun glemmer å nevne, er at søkelyset på islam i Norge veldig ofte er av negativ karakter.
Inkludering og anerkjennelse av religiøst og kulturelt mangfold
Et omfattende forskningsprosjekt på Universitet i Oslo viser at norske medier har en skjev dekning av islam. Ifølge prosjektets leder, professor Knut Lundby, bidrar mediene til fremmedfrykt fordi oppslagene fokuserer ensidig på konflikt, krig og vold. En ny holdningsundersøkelse utført av HL-senteret viser samtidig at muslimfiendtlighet fortsatt er utbredt i Norge, spesielt blant menn, eldre og personer med lav utdannelse.
Eksempelvis støttet 33 prosent av de spurte påstanden om at «muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur», mens 25 prosent var enige i at «muslimer ønsker å overta Europa».
[…] Men det hun glemmer å nevne, er at søkelyset på islam i Norge veldig ofte er av negativ karakter.
På sin side rapporterte 43 prosent av muslimene i undersøkelsen at de har blitt «gitt en følelse av å ikke høre til i Norge».
«Det er faktisk første gang jeg har sett det norske samfunnet – både det offentlige og det private – gi så mye fokus til en muslimsk høytid: Alt fra program på statskanalen NRK, festival på rådhusplassen, politiske hilsener til muslimer fra alle partiene og ‘id mubarak’ skrevet på reklamer til programleder Lindmo som feirer id hjemme hos seg selv på vestkanten. Id feires også av bedrifter, der flere hadde id-tema i kantina på jobb. Det er fint med fokus på id, men kan det bli litt mye, litt for fort?» spør Matlary.
Nei, sier jeg. Tvert imot ser jeg på denne oppmerksomheten som et positivt uttrykk for inkludering og anerkjennelse av religiøst og kulturelt mangfold i det norske samfunnet. Sett i lys av holdningsundersøkelsen nevnt ovenfor, er dette positive fokuset på id utvilsomt viktig for å skape økt tilhørighet blant muslimske nordmenn og forståelse blant andre.
De fleste godtar kulturell kompleksitet
Og skal alle samfunnsendringer virkelig skje gradvis og «naturlig» med full støtte fra hele befolkningen? Det er veldig sjeldent at inkludering og rettighetskamp foregår på den måten. Som oftest må man kjempe en hard kamp mot konservative krefter for å få til endringer, og hva som regnes som naturlig eller ikke, er ofte et resultat av nettopp en slik kamp og påfølgende normaliseringsprosesser.
Enklere sagt: det nye og fremmede oppleves gjerne som farlig eller problematisk. NRKs fokus på id bidrar derimot til at muslimenes viktigste høytid ikke lenger fremstår som like ny og fremmed for andre nordmenn.
Id-feiringen viser også at slett ikke alle nordmenn deler Matlarys implisitte syn om at norsk kultur og islam er uforenlige.
«Vi mennesker er mer kompliserte enn samfunnskampanjer man føler seg distansert fra», konkluderer hun.
Sjelden har jeg følt sterkere behov for å distansere meg enn da jeg leste hennes innlegg.
Men heldigvis godtar de fleste av oss mer kulturell kompleksitet enn Matlary.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
