Foto: Wikimedia Commons
Mine foreldre kom til et land hvor man kan realisere sitt potensial, et land der det er lov å lykkes. 17. mai er av den grunn en spesiell dag for meg, en dag hvor jeg takker våre folkevalgte og nasjonens forfedre.
Vi kan forme morgendagens lover
Demokratiet vårt startet med at 112 menn fra hele landet møttes for å diskutere grunnleggende rettigheter og plikter som landets lover skulle bygges på. Disse grunnleggende rettighetene og pliktene har endret seg i takt med tiden. Grunnloven er et levende dokument, og det er jeg og du som er med på å forme morgendagens lover.
Vi formes og dannes
Fra å forby jøder adgang til riket, har man i senere år åpnet opp for grunnleggende rettigheter på tross av nasjonalitet, religion, kjønn, legning og flere andre faktorer vi ikke selv har hatt så stor innflytelse på. Mange myndigheter ligger etter når det kommer til å levere disse grunnleggende rettighetene til sine innbyggere.
Våre barn holder kroneisen i den ene hånden og det norske flagget i den andre. Barna synger, løper etter russekort, slår personlige rekorder i antall pølser spist, og attpåtil presser på med et glis når foreldrene skal ta bilder av dem. Men hva feirer vi egentlig? Hva er kjernen av det vi feirer?
Jo, en dyp takknemlighet for samfunnet, demokratiet og lokalmiljøet vårt. Vi feirer samfunnet som er blitt formet gjennom hundrevis av år med lidelse, sykdom, atten- og nittenhundretallets kriger og konflikter, forsoning og naboskap. Våre forfedre har formet dagens samfunn, og dagens samfunn former oss. Vi blir formet og dannet på bakgrunn av skolen vi går på, lærerne vi møter, barndomsvennen vi leker med og bøkene vi leser.
Mine foreldre kom til et land der det er lov å lykkes
Min far kom til Norge med en flybillett og en drøm om en bedre fremtid for sine kommende barn og barnebarn. På barnehagen løp jeg rundt med bukser kjøpt på Fretex, bamser arvet fra naboer og alt for store skøyter funnet på resirkuleringsstasjonen. Mine foreldre var nøysomme. På den annen side ga de oss uendelig med kjærlighet og klemmer. Jeg står i dyp gjeld overfor det de har fått til, den smertefulle klassereisen de har opplevd.
Jeg har mørk hud og brune øyne. Det vil jeg aldri klare å gjøre noe med, og som følge av det har jeg alltid opplevd at jeg må bevise mer.
Min fars livsreise startet på flyet til Norge. Min reise startet på skolebenken. Jeg har mørk hud og brune øyne. Det vil jeg aldri klare å gjøre noe med, og som følge av det har jeg alltid opplevd at jeg må bevise mer. Bevise at jeg glad i dette landet, at jeg elsker tilliten, at jeg ønsker det beste for lokalmiljøet og samfunnet jeg har vokst opp i.
Mine foreldre kom til et land der det er lov å lykkes. Et land som belønner hardt arbeid. Et land hvor man kan ha håp om en bedre fremtid.
Kunnskap og hardt arbeid skal lønne seg
Nordmenn har lang tradisjon med samarbeid mellom borgerskapet og arbeiderklassen, mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, den sterke og den svake, den rike og den fattige. Derfor reagerer jeg på retorikk som virker splittende i stedet for samlende, som for eksempel LO-lederens utsagn om å «ta de rike». En bør ha respekt for hverandre. En bør elske sine naboer slik man elsker sine egne. Alt starter med retorikken vi bruker overfor hverandre. La oss i det minste holde debatter saklige, fremfor å gå til verbale angrep på hverandre.
Våre barn kommer til å arve et samfunn basert på de politiske beslutningene vi tar. Det er derfor vår plikt å etterstrebe et samfunn som belønner kunnskap, erfaring og hardt arbeid. Hvorfor skal vi belønne kunnskap og hardt arbeid? Jo, for det er kunnskap og hardt arbeid som får vanskelige oppgaver gjennomført.
Alle vil ha kake, så la oss gjøre kaken større. La oss etterstrebe økonomisk vekst for privatpersoner og bedrifter. Men aller først: la oss spise is og kose oss. Gratulerer med dagen!
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
