Foto: Erik Thallaug / Fotofolk
Simen Bondeviks innlegg i Utrop den 11. mai er en lang tirade av grove, falske anklager som allerede er blitt grundig tilbakevist.
En reell samfunnsutvikling
Bondevik skriver at «Den store utskiftningen» er en konspirasjonsteori. Det er feil. Som vi i Legatum Publishing har forklart igjen og igjen i diverse artikler de siste månedene, blant annet i Samtiden og Agenda Magasin, er «Den store utskiftningen» en betegnelse på en samfunnsutvikling, på samme måte som «Den store forflytningen» er en etablert betegnelse på en historisk hendelse i Canada i det 18. århundre.
Ingen bestrider at denne samfunnsutviklingen er reell. FN har kalt den «utskiftningsmigrasjon», og den venstreradikale franske politikeren Jean-Luc Mélenchon kaller den «kreolisering». Renaud Camus, forfatteren som utmyntet uttrykket «Den store utskiftningen», argumenterer eksplisitt mot de som tror den skyldes en konspirasjon. Alle som leser hans bok Dere skal ikke erstatte oss! vil oppdage det.
Tynt grunnlag for beskyldninger om terrorforbindelser
Videre hevder Bondevik at Camus har inspirert terroristene Brenton Tarrant og Philip Manshaus. Det er også feil. Som vi har forklart i blant annet VårtOslo, har to domstoler i henholdsvis New Zealand og Frankrike fastslått at Tarrant ikke var inspirert av Camus. Tarrant kunne ikke fransk og hadde ikke hørt om denne franske forfatteren.
Den eneste «forbindelsen» mellom disse terroristene og Camus, er at Tarrant benyttet uttrykket «Den store utskiftningen», som har spredt seg i offentligheten etter at Camus utga en bok med samme tittel i 2011, og at Manshaus har referert til Tarrant.
Hvis det ikke skal mer til enn det for å bli beskyldt for å inspirere terrorhandlinger, kan Bondevik like så godt beskylde alle politikere, akademikere og forfattere som sier at arbeiderklassen blir undertrykt, for å hisse til terror, siden venstreekstreme terrorister begrunner sine handlinger med at de kjemper for å frigjøre arbeiderklassen fra undertrykkelse.
Dårlig fundamenterte anklager
Vi har påpekt gjentatte ganger, blant annet i Dagsavisen, at et sentralt omdreiningspunkt i Camus’ tenkning er ikkevoldsbegrepet in-nocence, som han har utmyntet, og som kan oversettes med «ikke-skadeforvoldelse». Camus oppfordrer konsekvent og eksplisitt til in-nocence – han har sågar stiftet et politisk parti som heter «Partiet for in-nocence», og terrorhandlinger er således direkte i strid med hans idéer. Partiet for in-nocence, som Camus leder, har utstedt en lang rekke kommunikéer som utvetydig fordømmer voldsbruk.
Ingen bestrider at denne samfunnsutviklingen er reell.
Bondevik strør om seg med stigmatiserende merkelapper som «fascistisk», «høyreekstrem» og «rasistisk» om litteraturen vi utgir, uten å underbygge anklagene med konkrete sitater fra noen av våre forfattere, som han åpenbart ikke har lest. Han skriver at forlagssjef i Humanist forlag, Bente Pihlstrøm, har rettet «tydelig og velbegrunnet kritikk» mot vårt forlag, men nevner ikke at denne kritikken ble pulverisert i to tilsvar på NRK Ytring, og at Pihlstrøm aldri har underbygget sine anklager.
Bondeviks blindsone
At boken av Camus som vi har utgitt «omhandler et antidemokratisk budskap», er tatt ut av løse luften. Hvor har Bondevik dette fra? Boken, som Bondevik ikke har lest, handler om «Den store utskiftningen», en pågående demografisk prosess i vestlige land. Det er ikke antidemokratisk å omtale vestlige lands demografiske utvikling. Den som vitterlig har et antidemokratisk budskap, er selvfølgelig Bondevik, som vil utestenge folk han er uenig med fra offentlige biblioteker. Demokrati er å la alle komme til orde, uansett hva de mener.
Det er direkte komisk at Bondevik mener et bibliotek må utestenge en forfatter og hans forlag for å leve opp til sitt motto om å «være et fristed for deg, uansett hvem du er». Bondevik mener jo tydeligvis at biblioteket ikke skal være et fristed for etniske nordmenn som opplever det som skjer i Oslo som en pågående befolkningsutskiftning.
Det er selvfølgelig nettopp en slik ekskludering som er i strid med bibliotekets motto, og i strid med idealet om inkluderende demokrati. Hvis man må ekskludere noen for å inkludere andre, har man ikke skapt et mer inkluderende samfunn.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
